H2O spiller på «Verdens vanndag» – FNs World Water Day – som i 2025 fokuserer på «Bevaring av isbreer». Over hele verden smelter isbreene raskere enn noen gang, noe som gjør vannets kretsløp mer uforutsigbart. Den raske smeltingen skaper stor usikkerhet i vannstrømmer og gir dype konsekvenser for mennesker og natur.
Økosofien tilhører den dypøkologiske bevegelsen innen miljøfilosofi, men Arne Næss påpeker at den uttrykker et perspektiv som er spesifikt for hans egen personlige kontekst. Næss kaller derfor noen ganger perspektivet for «økosofi T», oppkalt etter hytten og stedet Tvergastein. Den vide utsikten fra denne hytten, like under Hallingskarvet, plasserer betrakteren over alle andre miljømessig, sosialt og intellektuelt. Tvergastein tjente slik sett Næss som en materiell representasjon og manifestasjon av et rikt liv med enkle midler.
Videoinstallasjonen viser tre versjoner av en utsikt, til tre årstider, mot Tvergastein. Tittelen “Periferiens kraft” viser dermed både til Næss sitt syn på, og alternativ til det moderne konsumsamfunnet, og til verket som viser flere representasjoner av et utsyn til Tvergastein. Hallingskarvet er også Hardangerviddas periferi, der det avslutter nordeuropas største høyfjellsslette mot nord.
Med Periferiens kraft viser jeg en installasjon, bygget rundt tre videoer, såkalte "longtakes" – lange sammenhengende klipp, gjerne med fast utsnitt og kameraposisjon. Jeg har syslet med denne sjangeren i mange år, men dette er første gang flere klipp sammenstilles i en installasjon. Her 30 minutter lange videolooper plassert mellom fire bilder, som samlet danner et panorama over Hallingskarvet, sett fra samme sted som vidoene er tatt opp – sen vinter/vår, sommer og høst. Stedet ligger noen hunder meter vest for hytten, på den andre siden av bekken som renner ut av Tvergasteintjernet. Lydene som preger stedet er vind, vann, fugler og sauer.
Tre videoer, som forsøker å fange noe av stemningen ved Tvergastein til forskjellige årstider. Rypene som preger vinteren og overgangen til våren, heiloen som hører sommeren til, og til slutt sauesankingen på høsten:
Alle lydene er karakteristiske for stedet. De er dels basert på egne feltopptak, dels kreert ved hjelp av Sonic Greenhouse og supplert med "Heilo" - opptak gjort av Janne Bruun, 1999, "Lirype" - opptak gjort av Torborg Berge, 2025, og "Sheep bleating" - opptak gjort av zachrau, 2017.
Etter mange turer til Tvergastein, til ulike årstider, har jeg etter hvert sluttet å gå direkte til selve hytten. I stedet setter jeg meg ned på en liten topp, like over Tvergasteintjernet. Denne toppen ligger noen hundre meter vest for hytten, langs Hallingskarvet. Herfra er det utsikt til hytten, til tjernet. Utsikt, som noen ganger kan gi innsikt, der Tvergastein blir sett fra sin periferi.
Lydsiden fungerte nok bare sånn passe i et lokale med mye folk og mye gjenklang. Små, subtile lyder fra fjellet blir borte. Håpet er at det kommer publikum hit som kan være alene, og bruke litt tid på å se og lytte. Med installasjonen forsøker jeg å formidle langsom tid, gjennom gjentagende lyder og videoer med svært små, langsomme endringer.
Arne Næss i Tvergasteintjernet.
Kilde: openairphilosophy.org
Tittelen henspeiler videre på Peder Ankers The Power of the Periphery, der Anker skriver rollen til norske akademikere og miljøaktivister på slutten av det tjuende århundre. Arne Næss, om med han Tvergastein, var svært sentral i denne bevegelsen. Anker peker på at Norges "makt", i miljøsammenheng, var knyttet til i det uberørte, ideelle naturlige miljøet i periferien. Anker skriver om hvordan økologiske bekymringer ble importert via Rachel Carsons «The Silent Spring» i 1962, og deretter eksportert fra Norge tilbake til verden på Earth Summit i Rio de Janeiro i 1992.
I boken Økologi, samfunn og livsstil: utkast til en økosofi, første gang utgitt i 1974, utformer Næss deler av sitt syn på naturens egenverdi, og menneskets forhold til naturen. Han forsøker å stille opp normer for menneskets forhold til naturen og analyserer begivenheter og prosesser i naturen, særlig dem som følger av eller kan påvirkes av menneskelig handling. I forordet til femte utgave av boken, sier Næss at målet er å vise at miljøkrisen gir menneskene en enestående anledning til å åpne seg for verdier som filosofi og religion har pekt på temmelig forgjeves: Liv preget av dvelen ved målene, ikke ved midlene, og verdiprioriteringer som går langt dypere enn bekvemmelighet og økonomisk vekst.
Jeg tenkte opprinnelig å utforme installasjonen som et triptyk, en form for tilbakeblikk til Expectationes ex Ulriken (fra 2017), men i et adskillig mindre format og hengt på vegg. Jeg så for meg et større, abstrahert bilde av Hallingskarvet og hytten Tvergastein, med en videoskjerm plassert en skjerm som spiller av video, tatt opp henholdsvis vinter, sommer og høst. Videoene går i en evig loop, der loopene er av ca tredve minutters varighet. Hvert videobilde får sitt eget lydbilde fra Tvergastein, naturlyder og antydninger av musikk. Publikum kan lytte via headset koblet til hver videoavspillingsenhet.
The Power of the Periphery, Peder Anker
Periferiens makt Historia om miljøvitskapen, skrevet av Peder Anker
Biography of Arne Naess, Open Air Philosophy
Under utstillingsåpningen snakket vi blant annet om alle paradoksene knyttet til forholdet mellom mennesker og miljø. Et lite paradoks er at hytten Tvergastein i det hele tatt ligger her, langt inne i fjellet og det som kunne vært tilnærmet uberørt natur. At Næss skrev sine tekster som økosofi her, kan oppleves som ganske ironisk.
Et ganske annet "paradoks": i tid handler mitt arbeid med installasjonen om turer, video- og lydopptak, design og tilpasninger – alt har tatt mye tid. Det som har tatt lite tid er fotografiet, som utgjør det meste av verket.
De fire rammene er fra et sammenhengende panorama, tatt med en enkel mobiltelefon. Kvaliteten er dermed ikke all verden, og dette ville neppe fungert dersom det var printet på papir i farger. Dermed gråtoner, oppskalert, tilført noe kornstøy, litt kontrast og printet på aluminium.
Skinnet av metallet, gjennom de lyse delene av motivet, gir et lysspill som kan gi et minne om solen som skinner gjennom skyene og på Hallingskarvet. Her får jeg imidlertid det meste "gratis" – bildene er printet via en helt standard fotobutikk, og printkvaliteten er etter mitt syn fremragende.
Forhold rundt utskriftskvalitet og prosessene rundt digitale bilder er interessant på et generelt nivå, der digital teknologi gir allmen tilgang til muligheter som tidligere nærmest var forbeholdt profesjonelle, til høy kostnad. Prosessen blir dessuten digital, helt frem til styringen av printeren, noe som gjør enda mer automatiserte prosesser mulig. Da jeg trykket Digitale medier og materialitet, med hundrevis av fargebilder, kunne jeg overlate en PDF-fil til printbutikken, som etter en rask gjennomgang kan sende filen til utskrift. Alle bilde i boken ble etter mitt syn gjengitt med høy kvalitet. Det er denne utviklingen jeg sitter på skuldrene til, når dette bildet blir satt sammen av mobiltelefonen, enkelt behandlet digitalt og sendt til utskrift på børstet aluminium.
Ovenfor: utsikten fra Tvergastein, mot den delen av Hallingskarvet som danner senter i tablået.
Nedenfor: utsikten fra Tvergastein, mot toppen hvor bilder og video er tatt.
Veien opp til Tvergastein går fra Ustaoset, et av Norges eldste hyttefelt. Området mellom Ustaoset og Hallingskarvet er til tider folksomt, men også her skal det ikke mye til før en er ganske alene i fjellet. På de fleste turer til Tvergastein treffer en få, om noen, mennesker. 10 kilometer fra tettstedet tynnes det ut.