Periferiens kraft – 2025

Etter mange turer til Tvergastein, til ulike årstider, har jeg etter hvert sluttet å gå direkte til selve hytten. I stedet setter jeg meg ned på en liten topp, like over Tvergasteintjernet. Denne toppen ligger noen hundre meter vest for hytten, langs Hallingskarvet. Herfra er det utsikt til hytten, til tjernet. Utsikt, som noen ganger kan gi innsikt, der Tvergastein blir sett fra sin periferi.

Lydsiden fungerte nok bare sånn passe i et lokale med mye folk og mye gjenklang. Små, subtile lyder fra fjellet blir borte. Håpet er at det kommer publikum hit som kan være alene, og bruke litt tid på å se og lytte. Med installasjonen forsøker jeg å formidle langsom tid, gjennom gjentagende lyder og videoer med svært små, langsomme endringer.

Under utstillingsåpningen snakket vi blant annet om alle paradoksene knyttet til forholdet mellom mennesker og miljø. Et lite paradoks er at hytten Tvergastein i det hele tatt ligger her, langt inne i fjellet og det som kunne vært tilnærmet uberørt natur. At Næss skrev sine tekster som økosofi her, kan oppleves som ganske ironisk. 

Et ganske annet "paradoks": i tid handler mitt arbeid med installasjonen om turer, video- og lydopptak, design og tilpasninger – alt har tatt mye tid. Det som har tatt lite tid er fotografiet, som utgjør det meste av verket. 

De fire rammene er fra et sammenhengende panorama, tatt med en enkel mobiltelefon. Kvaliteten er dermed ikke all verden, og dette ville neppe fungert dersom det var printet på papir i farger. Dermed gråtoner, oppskalert, tilført noe kornstøy, litt kontrast og printet på aluminium. 

Skinnet av metallet, gjennom de lyse delene av motivet, gir et lysspill som kan gi et minne om solen som skinner gjennom skyene og på Hallingskarvet. Her får jeg imidlertid det meste "gratis" – bildene er printet via en helt standard fotobutikk, og printkvaliteten er etter mitt syn fremragende. 

Forhold rundt utskriftskvalitet og prosessene rundt digitale bilder er interessant på et generelt nivå, der digital teknologi gir allmen tilgang til muligheter som tidligere nærmest var forbeholdt profesjonelle, til høy kostnad. Prosessen blir dessuten digital, helt frem til styringen av printeren, noe som gjør enda mer automatiserte prosesser mulig. Da jeg trykket Digitale medier og materialitet, med hundrevis av fargebilder, kunne jeg overlate en PDF-fil til printbutikken, som etter en rask gjennomgang kan sende filen til utskrift. Alle bilde i boken ble etter mitt syn gjengitt med høy kvalitet. Det er denne utviklingen jeg sitter på skuldrene til, når dette bildet blir satt sammen av mobiltelefonen, enkelt behandlet digitalt og sendt til utskrift på børstet aluminium.