04/16 Prøveforelesning, Kunst og håndverk

Jon.Hoem@hib.no - 26.april 2016

Det store spørsmålet vi skal forsøke å finne noen svar på er: Hvorfor satse på kunst og håndverk? Hva en kommer frem til avhenger selvsagt av hvem som spør, og hvem som svarer.

Googler vi spørsmålet finner vi selvsagt ikke svaret, men vi får en kjapp temperaturmåling i forhold til hvordan faget ser på seg selv og hvordan faget ser ut for de som står mer på utsiden.

Et første inntrykk er av at fag som står solid i en tradisjon, men som kanskje ikke har en tydelig definert vei videre. Dette bringer oss dermed til den underliggende problemstillingen: hva er det som legitimerer faget, og hvordan skal denne legitimiteten opprettholdes og forsterkes i fremtidens skole.

Fagets legitimitet. i fremtidens skole

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Spørsmålet om legitimitet er i alle fall todelt. Det handler dels om faget i relasjon til andre fag, innad i skolen. Spørsmålet om legitimitet handler imidlertid i vel så stor grad om hvordan samfunnet, også utenfor utdanningssystemet, ser på faget kunst og håndverk. Til slutt handler spørsmålet også om hvordan skolen vil se ut i fremtiden. Det siste vet vi selvsagt ikke så mye om, men fjorårets NOU “Fremtidens skole” forsøker å gi noen svar.

Ludvigsen-utvalget forsøker å illustrere den komplekse veien mot fremtidens skole:

  • I bunn ligger skolens samfunnsoppdrag. Dette er også de enkelte fagenes forankring i forhold til å skaffe seg legitimitet i verden utenfor skolen. Samfunnsoppdraget har en betydelig komponent knyttet til nytte, forankret i de enkelte fagene, men også viktige deler knyttet til å utvikle elevene til å bli borgere – det som handler om danning gjennom utdanning..

  • Videre bygger skolen på de enkelte fagenes spesifikke kompetanser og kompetanser som går på tvers av fag. Fagenes relasjoner til hverandre er blant de viktigste faktorene for å skape legitimitet innad. Her er kunst og håndverk kanskje blant de fagene som er best egnet for å ta opp i seg tverrfaglige perspektiver.

  • Siste byggesten er hvordan fagene plasserer seg blant fremtidens skolefag. I denne sammenhengen handler det om å se til hva som kan bidra til fagets legitimitet både innad i skolen og utad mot samfunnet.

.Estetiske fag bidrar til at elevene får oppleve ulike kunstneriske uttrykksformer og lærer å uttrykke seg og kommunisere gjennom ulike kunstformer. Kunstneriske og estetiske uttrykksformer kan bidra til refleksjon over det samfunnet vi lever i, og over ulike kulturer. Dette har stor betydning i et flerkulturelt samfunn. Å erfare og være med på å skape kunstneriske uttrykk kan ha betydning for den enkeltes identitetsutvikling, kunnskapsutvikling og evne til å uttrykke seg.

Fagene bidrar til å utvikle en annen type forståelse enn vitenskapelig orienterte fag og gir rom for å utforske og eksperimentere uten at målet er å komme fram til riktige svar.

Vi skjønner at prosessene knyttet til et fags legitimitet er dynamiske. Fag endres som en følge av ytre rammenetingelser, samtidig som fagene gjennom å utdanne borgerne selv kan være med på å påvirke disse betingelsene.

Så hvordan skaffe et fag som kunst og håndverk større plass i skolen?

Ludvigsen-utvalget er tydelige på at skolehverdagen allerede er full av fag, målformuleringer, rapportering og konkrete oppgaver. Dersom noe nytt skal inn må derfor noe eksisterende ut. Dette gjelder både dersom nye fag skal inn i skolen, men også når de enkeltge fagene skal endres. De estetiske fagene har muligheter med hensyn til å finne posisjoner som på fagets premisser kan skape møteplasser der også andre fag kommer til konkret anvendelse.

Det viktigste arbeidet når fagene skal fornyes, blir å prioritere kompetanser i fagene. Både fagovergripende og fagspesifikke kompetanser kan utgjøre byggesteiner i fag.

Med byggesteiner menes sentrale metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger i et fag eller et fagområde. Utvalget mener at fagenes metoder og tenkemåter er en spesielt viktig del av byggesteinene, inkludert å kunne tenke kritisk og løse problemer – praktiske og teoretiske, faglige problemer og hverdagsproblemer. I alle fag er byggesteinene av både praktisk og teoretisk art. Praktiske fag og håndverksfag har et kunnskapsgrunnlag, og alle teorifag har en praktisk, utøvende side.

For å kunne komme i en slik posisjon må også kunst og håndverk som fag vurdere og utvikle de metoder og tenkemåter som utgjør fagets byggesteiner, for å låne en formulering fra Ludvigsenutvalget. Utvalget peker på fagenes evne til til å løse problemer, gjennom en kombinasjon av praktiske ferdigheter og teoretisk forståelse.

Her er det vesentlig å merke seg det underliggende tverrfaglige perspektivet – formuleringene knyttet til problemløsning passer like godt for ingenøren, som for håndverkeren, som for kunstneren.

Noe av svaret knyttet til hva som gir faget legitimitet ligger utenfor og i ytterkanten av det en tradisjonelt forbinder med kunst og håndverk. I fortsettelsen skal vi se litt på hvordan utviklingen av bildeområdet på de fleste felt bevger seg vekk fra den nære koblingen mellom fysiske informasjonsbærere og de verktøyene som benyttes for å forme utrykket.

Spørsmålet er hvilke konsekvenser det vil få for faget kunst og håndverk i fremtiden.

Her blir hjemmeleksen å se Appels grunnlegger Steve Jobs. Få andre, om noen, har hatt så stor betydning for den visuelle kulturen som omgir oss i dag. Selv om ingen bør ha ambisjoner om å bli som Jobs er det mye å lære av å høre på ham.

“ I decided to take a calligraphy class to learn how to do this. I learned about serif and sans-serif typefaces, about varying the space between different letter combinations, about what makes great typography great. ..It was beautiful. Historical. Artistically subtle in a way that science can't capture. And I found it fascinating. ..None of this had any hope of any practical application in my life. But 10 years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. ” – Steve Jobs' 2005 Stanford Commencement Address

Her skal vi kun trekke fram at Jobs gjør et stort poeng ut av et kurs han tok, i kaligrafi. Kunnskaper han ikke så den fulle betydningen av før ti år senere.

Bilde før, NÅ. og .i morgen

Med Jobs i bakhodet skal vi kort se på noe av det som kan sies å karakterisere bilder: slik de var, slik de fremstår i dag og slik de kan bli til i fremtiden.

Skal vi undersøke noe trenger vi noen språklige virkemidler, et vokabular og en teoretisk ramme som lar oss snakke om de fenomenene vi tar for oss. Siden vi skal se på bildemediet over tid velger jeg å benytte noen begreper fra medieteoretikeren Harold Innis. Innis beskriver hvordan noen medier er bestandige i tid, en bestandighet som kan oppnås gjennom det mediet som formidler uttrykket. Hans teorier er interessante fordi de blant annet tar for seg forholdet mellom mediets materialitet og dets evne til å påvirke samfunnet.

Medier som er bestandige i tid

Uttrykkes form, gitt av det mediet som blir tatt i bruk, favoriserer bestandighet over tid.

Uttrykkets sterkere bindinger til mediet begrenser hvor mange som kan ta del i kommunikasjonen.

Prisen en betaler er imidlertid betydelig begrensinger knyttet til hvor mange som kan få ta del i kommunikajsonen.

Medier som er bestandige i rom

Motsatsen er ifølge Innis medier med iboende egenskaper som favoriserer geografisk spredning.

Internett var ikke en gang påtenkt da Innis formulerte sin medieteori, men koblet til mobile enheter har nettopp Internett blitt det ultimate mediet for utbredelse i rom. Mange kan ta del i kommunikasjonene, nærmest i sanntid.

Prisen en betaler er at uttrykkene kan bli ekstremt flyktige.

Bilde før

Bildet illusterer en fortelling fra Panchatantra, muligens skrevet ned i India rundt 300 før Kristus og basert på en mye eldre muntlig fortellertradisjon. Også den muntlige fortellingen sikrer bestandighet i tid, da gjennom å gi historier en form gjennom en fortelling.

Her er det vesentlig å være oppmerksom på at mediets egenskaper virker inn på produksjon, distribusjon og bruk på forskjellige måter. Skal vi forstå mediets egenskaper må vi utforske alle disse tre perspektivene. Her er de praktisk-estetiske fagene unike, gjennom å gi elevene konkrete, praktiske erfaringer med hvordan uttrykkene faktisk blit til. Dette gir et bedre utgangspunkt for å forstå mediets betydning gjennom videre distribusjon og bruk, innenfor en kultur.

Den mange tusen år gamle fortellingen om haren som overlister elefantkongen endte i vårt eksempel opp som et fiksert bilde på 1300-tallet. Spoler vi frem til dagens bildekultur er uttrykkene annerledes. Det som imidlertid er den største forskjellen er at de fleste bildene som omgir oss i hverdagen skapes, formidles og brukes gjennom digitale medier.

Vi skal kikke nærmere på ett konkret verk, der det digitale på ulike måter transformeres til fysiske uttrykk.

Bilde NÅ

Gatekunstneren Eddie Colla er kanskje mest kjent for verket, kalt “Ambition”. Et digital bilde, bildebehandlet og overført til folie, klistret opp på en vegg og sprayet, deretter avfotografert og mangfoldiggjort.

Motivet spres over hele verden fordi det er digitalisert og tilgjengelig på nett. Dermed ender de fleste fysiske kopiene opp med å være laget av andre en Colla.

Spredningen er nærmest total, noe som dermed også blir en egenskap ved verket, både i digital og analog skikkelse.

Bildet lever i samspill med kulturen på andre måter enn hva som var tilfelle tidligere. Det blir også utnyttet kommeriselt. For noen år siden knabbet like godt Walmart bildet og solgte det uten kunstnerens godkjennelse. Ikke nok med det, men forbindelsen til kunstneren blir fullstendig brutt. Walmart solgte nemlig dette som et verk av den britiske gatekunstneren Banksy.

Colla kommenterte det hele i form av et nytt verk.

Selv om motivets vandring blir svært komplisert så har alle versjoner av Collas “Ambition” en klar referanse til det opprinnelige bildet: vi kan kjenne igjen jenta med sprayflaske og munnbind. Bildet har et fysisk utgangspunkt og har fått en rekke virtuelle, men også høyst fysiske uttrykk.

Bilde i morgen

Det vi kan kalle morgendagens bilde, selv om det allerede er her, har andre egenskaper. Her ser vi en kunstnerisk tolkning av Damaskus, Syrias hovedstad, slik byen muligens så ut i korsfarertiden på 11-1200-tallet. Bildet er fullstendig skapt ved hjelp av datamaskiner – hentet fra dataspillet Assassin's Creed

Dette konkrete bildet er interessant fordi det tilsynelatende viser Damaskus, eller i alle fall det som fremstår som en by preget av islamsk kultur. Det er imidlertid et resultat av kunstnerens fantasi i møte med kulturkunnskaper, programvare og datamaskiner. Som bilder fra alle typer dataspill spres også dette på nett. I 2013, i et sløvt øyeblikk, gjør en grafiker hos Danmarks TV2 et nettsøk og knabber dette bildet av Damaskus. Bildet ble deretter brukt for å illustrere en nyhetssak om krigen i Syria.

Vi bør kjenne til, forstå og til en hvis grad beherske produksjonsmåtene. Teknologien som skaper slike bilder er tilgjengelig for alle og enhver. Det finnes gratis programvare og en lang rekke modeller, som setter elevene i stand til å skape bider fra situasjoner som aldri har funnet sted.

På mange måter har de bildene som kan skapes på denne måten mye til felles med bilder malt med tradisjonelle teknikker og materialbruk. Potensilalet for å jobbe kreativt med bilder utvides imidlertid betraktelig. Potensialet ligger ikke i at elevene nødvendigvis produserer bedre bilder, men det blir mulig å endre, remikse og samarbeide på måter som tidligere ikke var mulig.

Hvilken betydning har det å arbeide konkret med materialer, redskaper og teknikker, for erfaringsbasert læring? Det vi snakker om her er hvordan vi setter elevene i stand til å lære gjennom egen erfaringer som produsenter av sammensatte medieprodukter.

Til slutt skal vi se litt på hvordan dette kan settes inn i en fagdidaktisk sammenheng.

Denne formgivningen forutsetter konkrete kunnskaper om hvordan noe utføres (techne) samtidig som designet relaterer seg til kultur på en mer abstrakt måte – innenfor danningsperspektiviet finner vi f eks sjangerkunnskap. Techne, altså kunnskapene om hvordan noe gjøres, konkretiseres gjennom ulike materialer som formes med passende redskaper. Kjennskap til bruk av redskaper henger i sin tur sammen med teknikker, som står i forhold til designet – de ideene den som skaper verket har om det konkrete uttrykket vedkommende ønsker å oppnå.

Vi kan videre sette dette inn i en læringskontekst på mange forskjellige måter. Her har jeg valgt å bruke David Kolbs læringssyklus, fordi denne tar utgangspunkt er at vi lærer gjennom egne erfaringer – et læringssyn som deles av de fleste læringsteoretikere.

Konkrete erfaringer handler om elevenes opplevelser og hverdagserfaringer med egenskaper som læreren kan fokusere på og løfte opp på et nivå som tilhører kulturen. Slike erfaringer kan være knyttet til nesten hva som helst av hendelser, artefakter og naturfenomener. Lærerens oppgave i denne delen av syklusen er å lede elevenes fokus mot det som er sentralt og som skal bearbeides gjennom den videre prosessen.

Vi skal her rette oppmerksomheten mot fenomenet gatekunst, noe elevene kan oppleve som del av sin egen hverdag, i alle landets byer, tettsteder og fiskevær. I Bergen er bredden og variasjonen i uttrykkene stor.

Reflekterende observasjon handler om å systematisere de observasjonene elevene gjør gjennom sine erfaringer av fenomenet. Læreren legger her til rette gjennom å gi prosessen retning og sette rammer for hvordan elevene skal dokumentere sine obeservasjoner og refleksjoner.

Reflekterende observasjon handler om at elevene får anledning til å omsette det de observerer til egne medieuttrykk. Det gir også læreren anledning til å begynne på arbeidet med å knytte fenomenet til fagets teorigrunnlag.

I tilfelle gatekunst åpner dette for et utall mulige diskusjonstema: hvorfor synes vi noe er stygt eller pent, hvor går grensene for å uttrykke seg i offentlig rom, hva er lov, hva kan vi tillate oss etisk sett, hvilke tema behandler gatekunsten osv

Abstrakt begrepsdannelse handler om å forankre fenomenet og elevenes observasjoner i fagets teorigrunnlag. Dette kan være lærerstyrt i form av f eks forlesninger, eller mer åpent i form av f eks prosjekter. Målet er her å skape et fundament for elevenes forståelse av eget praktisk arbeid og hvordan dette passer inn i en kulturell kontekst.

Lærerens oppgave blir å skape faglig forankring og samtidig se og tydeliggjøre tverrfaglige forbindelser. Se f eks undervisningsopplegg som kobler sjablongmaling til et tverrfaglig perspektiv.

Aktiv eksperimentering er kjernen i kunst og håndverkfaget. Her omsetter elevene det de har lært i form av egne design og konkret formgiving.

I tilfelle gatekunst kan selvsagt ikke læreren sende ut elevene med stenciler og sprayboks. Det er likevel mye moro vi kan gjøre innenfor en rekke sjangere, fra scrapbooking til å dekorere fortau med krittmaling. En stencilkutter gjør overgangen fra digitalt til analogt enklere, men her er kombinasjonsmulighetene mange.

Maler til stenciler kan en finne på nettet, eller aller helst lage de selv. Elevene kan videre jobbe med ulike former for plantrykk, påføre maling med ulike teknikker, eller rett og slett bruke laserprinteren. Metodene som kan tas i bruk med dette som utgangspunkt er mange, og de skalerer godt.

Samme metode kan selvsagt benyttes i forhold til helt andre kulturuttrykk eller naturfenomener.

Prøveforelesning - K&H

Bakgrunnen for prøveforelesningen:

Målgruppen er studenter på GLU KH1 5-10.

  • Fagets legitimitet i framtidens skole. Hvorfor er det viktig å satse på kunst og håndverk?

  • Hovedområdet bilde - før, nå og i morgen, knytt opp mot en kunsthistorisk kontekst.

  • Fagets kjerne ligger i møtet med materialene/teknikkene/metodene innen hovedområdet bilde.

  • Grei ut om hva det innebærer å arbeide konkret med materialer, redskaper og teknikker og hvilken betydning det har for erfaringsbasert læring.

  • DEL 2: (til kollegiet)

  • Hvilke tanker ser du for aktuelle og fremtidige forskningsprosjekt innenfor hovedområdet bilde?