01/12 Personlig undervisningsnettverk

Studiet Webdokumentar involverer svært mye teknologi. Studentene skal håndtere kameraer, opptakere, diverse programvare og nettbaserte kommunikasjonsløsniger. Utfordringen er å gjøre dette så lett tilgjengelig for studentene som mulig.

Vi møter aldri nettstudentene. Vi har ingen samlinger, og noen følger studiet fra utlandet. De fleste er i jobb og vi bør følgelig gis mulighet til å arbeide mest mulig asynkront. Faste møtetidspunkter passer dårlig for de fleste. Samtidig må vi benytte verktøy som gjør at vi raskt fanger opp spørsmål, men uten å gjøre oss avhengig av hele tiden å kommunisere med studentene enkeltvis. Balansegangen mellom å veilede den enkelte samtidig som en også ivaretar gruppens behov løser vi ved å sørge for at alle studentene kan se tilbakemeldinger som blir gitt til den enkelte.

Vi ønsker selvsagt å levere et topp produkt, men også å bruke minst mulig tid på annet enn kjerneoppgavene. I størst mulig grad vil vi unngå å bruke tid på utenforliggende faktorer, som å fikle med et system som ikke fungerer optimalt. De verktøyene vi bruker skal virke mest mulig knirkefritt, både i forhold til veiledere og studenter.

En gjenganger blant potensielle snublesteiner er innhold som ligger bak passord, det kompliserer informasjonsflyten på nær sagt alle måter. Dette er den praktiske begrunnelsen for å legge alt åpent. I tillegg ønsker vi bør oppfylle idealet om underviningens åpenhet også på nett. Allmennheten skal kunne se hva vi bruker pengene deres til og det gir en bra følelse å dele kunnskaper med flere. Fagressursene i studiet ligger derfor åpent tilgjengelig på fag.webdokumentar.no.

Løsningen har blitt en kombinasjon av en rekke tjenester. Fagstoffet og noe av underveiskomunikasjonen publiseres med Google Sites. Ved siden av har vi opprettet en egen blogg for veileder, med løpende kommunikasjon og en lukket Facebookgruppe, der kun studentene er invitert inn. Studentene publiserer sine arbeider i åpne blogger. I dette faget passer det godt, mens en i andre sammenhenger nok kan se behov for lukkete løsninger. Dette kan i tilfelle løses i Google Sites, som gjøre det mulig å foreta adgangsbegrensning helt ned på sidenivå.

Siden studentene skal poste sine arbeider ved hjelp av Blogger er det praktisk for å benytte den samme løsningen fpr veilederbloggen. Slik kan vi enklere vise hvordan de løser konkrete problemstillinger knyttet til bloggingen. En feed fra veilederbloggen er koblet til en fane på førstesiden i Google Sites.

Webfeedene fra studentenes blogger samles i en gruppe i Google Reader - en RSS-leser. En feed fra denne gruppen i Google Reader er koblet til en fane på førstesiden i Google Sites. Dermed kan både jeg og studentene raskt se hva som foregår på tvers av en rekke blogger. Den samme løsningen kunne jeg brukt dersom jeg ville hatt en samlet oversikt over kommentarer i bloggene.

Facebookgruppen fungerer i og for seg greit, og er delvis tatt med fordi faget innebærer en del koblinger til sosiale medier. Som forum er dette imidlertid ikke særlig velegnet og vi vil vurdere å bytte til f eks Google Groups.

Gjennom utviklingen av studiet og mens det pågår har vi postet ideer om ting som bør huskes på i en egen bakom-blogg. Her er det rom for ting som ikke vedrører studentene direkte, et salgs arkiv som vi har kunnet plukke eksempler fra. Samtidig fungerer denne bakombloggen også som en idesamling for andre.

Twitterprofilen brukes ikke til direkte kommunikasjon med studentene. Denne er først og fremst til for å knytte studiet opp mot det som ellers skjer på nettet og dermed bidra til en profilering av faget.

Vi benytter en god del skjermopptak, der vi viser ulike teknikker ved hjelp av video. Dette brukes også for å veilede studenter i forhold til helt spesifikke problemer, men vi forsøker å gjøre fremstillingen slik at disse tilbakemeldingene har nytte for flere.

Høgskolen i Bergen har sin egen vidoelagringstjeneste, som fungerer fint, men vi har likevel valgt å benytte Vimeo og YouTube, først og fremst sistnevnte fordi den gir en rekke tilleggsfunksjoner, blant annet muligheter for å annotere i videoene og muligheter for enkel interaktivitet. Dette er også funksjoner som studentene skal kunne gjøre bruk av og vi vil i økende grad forsøke å bruke disse funksjonene i selve fagstoffet.

• • Annoteringsfunksjonen er YouTubes hemmelighet. Den er svært enkel å bruke og effektiv.

  • YouTube-videoer lar seg enkelt integrere i Google Sites.

  • En YouTube-funksjon jeg ikke benyter, men som er lett tilgjengelig er opptak via webkamera, direkte i nettleseren.

Studentene får også mulighet til å øve seg på enkel videoredigering ved hjelp av YouTubes innebygde editor. Denne kan en også bruke for å editere sine egne klipp, uten å dele disse med andre.

Når det gjelder tekstproduksjon og illustrasjoner gjør vi dette i Google dokumenter. På den måten kan vi lett være flere som samarbeider om å utarbeide fagstoffet, og det lar seg enkelt kopiere over i Google Sites.

Å sette opp løsningen som vi benytter for Webdokumentar krever litt arbeid, men det er slett ikke avskrekkende. Systemet er dessuten enkelt i bruk, designet for at brukere som ikke er teknisk kyndige skal kunne benytte det. Belønningen er et rammeverk som fungerer etter våre ønsker og som gjør det svært enkelt å gjenbruke å dele ressurser. Studentene yter godt av at samme løsninger benyttes både for presentasjonen av fagstoffet og deres egne arbeider.

Vi har laget egne maler som studentene kan overta og arbeide videre med. På den måten kan studentene fokuser på det de skal lære, å kommunisere med nettmediene, uten å måtte bruke for mye tid og energi på det rent tekniske. Google Sites fungerer som en wiki også i den forstand at rettigheter kan deles og alle endringr får en historikk - en kan alltid angre.

Foreløpig er det laget to maler for Google Sites som studentene kan eksperimentere med og ikke minst spørre i forhold til. Disse kan de bruke som utgangspunkt for egne nettsteder, men må da bytte de grafiske elementene mm

• • "Bryggen i Bergen"- Tittel: webdokumentarmal1_jonhoem

• "Oljenorge" - Tittel: webdokumentarmal2_jonhoem

Fleksibiliteten ved bruk av Google Sites opplever vi somganske stor, og en får stort sett til de grafiske uttrykkene en ønsker. Systemet har noen begrensinger, men disse kan vi leve godt med.

Løsningen oppfyller det vi satte for oss som studiets behov, men dekker selvsagt ikke alle tenkelige behov. Slik vil det nok være med alle systemer, medmindre en har tid og budsjett til å lage egene løsninger helt fra bunnen av. Ulempen er f eks at en ikke opprettet brukere automatisk, en er litt alene og tilknytningen til institusjonen kan bli litt uklar. Nå outsources jo LMSene uansett, så dette er kanskje ikke noe argument.

Åpenheten som systemet gir har sine klare fordeler, men det kan også koste litt å gjøre alt i offentligheten. Nesten alle tilbakemeldinger til studentene postes åpent, men i noen tilfeller gjør vi en deling der det som er interessant for flere postes åpent, mens eventuelle personspesifikke tilbakemeldinger gjøres via lukkete kanaler.

Så vidt vi vurderer det involverer ikke bruk av nettskytjenester i Wbbdokumentar noen form for personopplysninger, men her ligger det åpenbart noen problemstillinger som delvis hindrer inteitusjonene å ta disse tjenestene i bruk i fullt mon.

Som undervisere bør vi være forbilder med hensyn til hvordan vi tar teknologien i bruk. Det er ikke nødvendigvis så lett, men det er heller ingen grunn til å mystifisere teknologien. Vi ser allerede at erfaringene knyttet til Google Sites kommer til nytte på andre områder, spesielt der vi raskt ønsker å sette brukerne i gang med innholdsproduksjon, uten å ha mulighet til omfattende kursing.