Auditomosjon – 2021

Installasjonen Auditomosjon blir laget for Festspillene i Bergens "Småspill". Installasjonen består av 15 store tekstile lydskapninger av varierende størrelse som publikum kan flytte og vende på. Hver skapning har en innebygget lydavspiller og reagerer på hvordan den blir forflyttet ved å spille av ulike lydlooper. Skapningene vil ha forskjellige former, overflater og vekt, men felles for disse er at de skal kunne forflyttes som del av en performance.

Lydavspillingen skjer som en direkte respons på hvordan brukerne interagerer med de enkelte skapningene, og gir skapningen en form for auditiv identitet. Lydskapningene blir på denne måten også en form for instrumenter som til sammen skaper et sammensatt orkester og en tredimensjonal fysisk og lydlig opplevelser.

Her jobber jeg og Johannes Ringheim med noenlunde samme konsept som vi har brukt noen ganger tidligere (f eks Tilhører, 2014) med lyder på tre nivåer: en grunnlyd, som følger skapningen hele tiden, effektlyder, som kan brukes for å påkalle oppmerksomhet, og aktivitetslyder, knyttet til bevegelse.

Moderne sensorteknologi kan fange opp selv ørsmå bevegelser og endring i orientering. Her kobles denne sensorinformasjonen til lydbehandling i sanntid, og brukeren får dermed både en haptisk og auditiv tilbakemelding. Gitt at det i alt er slike 15 slike lydobjekter danner dette en ramme som muliggjør samhandling mellom mange brukere. En form for kollektivt instrument som muliggjør emergent komposisjon.

Haptisk representasjon

Ragnhild Enger i arbeid i systuen. Skapningene er omfangsrike og skal tåle å bli herjet litt med. I forgrunnen en skisse der skapningene knyttes til ulike euklidske rytmer.

Haptikk, av Gresk “haptomai”, betyr å berøre. Haptisk representasjon handler dermed om samspillet mellom berøring og bevegelse. Dette kan igjen deles inn i taktil representasjon og kinestetisk representasjon, der det første handler om opplevelse gjennom berøring og det andre om forflytning og bevegelse. Når brukeren griper og forflytter et objekt vil det gå en kontinuerlig strøm av kinestetiske tilbakemeldinger som forteller hjernen omtrentlig størrelse på objektet, vekten og hvordan du til enhver tid holder objektet i forhold til resten av kroppen.

Hver skapning har seks forskjellige aktivitetslyder som følger en rytme som tre og tre skapninger har felles: 3/32, 4/32, 5/32, 6/32 og 7/32. Jmf The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms. Ideen er at fem taktfamiler skal interagere med publikum og med hverandre. Dermed vil det oppstå komplekse rytmer som nok ikke vil minne all verden om tradisjonsmusikk, men like fullt basert på den sammenhengen som Godfried Toussaint fant mellom Euklids algoritme og rytmisk musikk.

På et vis blir dette en form for parametrisk "musikk" (avledet av parametrisk design og generativt design /generativ kunst). Uten noen form for sammenligning forøvrig: Arkitekten og komponisten Iannis Xenakis representerer parametriske møter mellom matematikk, musikk og arkitektur.

Xenakis sto blant annet bak Philips paviljongen ved verdensutstillingen i 1958 i Brüssel. Philips ønsket at paviljongen skulle huse et multimediespill som en form for feiring av den teknologiske fremgangen etter krigen.

Bygget ble designet av arkitektkontoret til Le Corbusier, og i oktober 1956 ble Le Corbusiers skisser for paviljongen betrodd Xenakis. Hans oppgave var å oversette skissene ved hjelp av matematikk. På samme tid jobbet Xenakis med sin musikalske komposisjon "Metastasis", som var sterkt påvirket av Le Corbusiers proporsjonale skala, Le Modulor, basert på Fibonacci-rekken og sammenhengen med det gyldne snitt.

Auditomosjon-VR

Auditomosjon-VR kommer som et tillegg til den fysiske installasjonen. VR-delen består er en uendelig vandring gjennom forskjellige sfærer, der publikum møter noe av det samme visuelle universet som i den fysiske installasjonen Auditomosjon. Publikum opplever dette med VR-briller og blir dermed omsluttet av representasjonen både visuelt og auditivt, men de kan ikke bevege de representerte objektene.

VR-vandring, inspirert av Jorge Luis Borges' “La biblioteca de Babel”, tenkt som en form for virtuelt tillegg til Auditomosjon. I “La biblioteca de Babel” beskriver en bibliotekar den verden han selv lever i: "Biblioteket" består av en uendelig serie av heksagonale saler. I disse salene finnes et utall bøker som inneholder alle kombinasjonsmulighetene av femogtyve skrifttegn. Alt som kan sies er derfor allerede blitt sagt. Men alt som kan sies, er også blitt motsagt, modifisert, tilbakevist. Samtidig vil den teksten vi leser, bibliotekarens fortelling, finnes ett eller annet sted i det enorme biblioteket.

Borges’ iscenesetter eksistensielle paradokser som kan få oss til å tenke litt klarere og grundigere over vårt forhold til oss selv, til språket, til medier, representasjoner og verden.

Der Auditomosjon må oppleves fysisk, i lokalet der installasjonen befinner seg, kan Auditomosjon-VR oppleves via nett.