01/22 Parametrisk design og digital materialitet
I lys av Fagfornyelsen og algoritmisk tankegang diskuterer jeg i omkring hvordan digital materialitet og parametrisk design kan komme inn i K&H-utdanningen?
Parametrisk design og digital materialitet er noe jeg diskuterer og eksemplifiserer i boken Digitale medier og materialitet. Boken utforsker hvordan det vi ikke kan observere direkte – det digitale – møter oss i våre fysiske liv, og hvordan det digitale blir del av materialitet.
Parametrisk design forstås her som designprosesser der parametere og regler sammen definerer et design gjennom forhold mellom hensikt og respons.
Digital materialitet forstår jeg som et samspill mellom en rekke betingelser som påvirker hvordan estetiske uttrykk – det vi kan oppfatte med sansene – oppstår, representeres og distribueres ved hjelp av digital teknologi.
Jeg ser på noen eksempler fra arkitektur og ikke minst noen konkrete eksempler der studenter, lærere og elever kan jobbe med parametere gjennom 3D-design.
Jeg forsøker meg på å heve ressonementet noen hakk gjennom en form for modellutvikling, i forlengelse av noe av det jeg skriver om i Digitale medier og materialitet.
Et sentralt poeng for min del er å bruke begrepet materialitet som et overordnet perspektiv, overordnet de ulike materielle uttrykkene. Materialitet i figuren til høyre er dermed en transformerbar form som kan bre seg ut mot materialene (både fysiske materialer og algoritmer, maskinlæring og parametre), mot designere(e) (i vid forstand "brukere") og artefakter i konkrete brukssituasjoner. I ulike tilfeller kan forståelsen av materialiteten endre form og ha tyngedepunkt i ulike deler av trekanten.
I et kort innlegg blir det dessverre lite tid til å diskutere modellen, men essensen her er å få frem hvordan digital materialitet både er knyttet til materialenes egenskaper (merk at kode og programvare forstås som materiale), samtidig som digital materialitet står i et mer sosiologisk forhold til designernes hensikter og intensjoner. Ikke minst står materialitet i forhold til de artefaktene som designes ved hjelp av materialer. Her bruker jeg artefaktenes "respons" med henvisning til tilbakekoblinger slik dette forstås innen kybernetikken.
En gjennomlesning som er noenlunde slik dette ble fremlagt på konferansen.
Her gjør jeg avslutningsvis et poeng ut av noe som Ingvard Bråten viste til i sin keynote, knyttet til hvordan gutter får betydelige lavere karakterer i K&H, samt det faktum at knappe 15% av lærerne med fordypning i faget er menn. Det indikerer systematisk og kanskje også strukturelle problemer.
Ingvard viste til at når elever i videregående selv får velge er det stor overvekt av gutter som er interesserte i programmering, mens det er noenlunde tilsvarende overvekt av jenter når det kommer til designfag. Å ta datamaskiner og parametrisk design mer aktivt i bruk kan dermed være en faktor som kan bidra til å utjevne et problematisk skille, i utdanning generelt og i K&H spesielt.