Speilånd – 2014

Noen ganger gjør vi som Newton, og står på andre sine skuldre for å se videre. Det er ingen grunn til å legge skjul på at installasjonen Speilånd er inspirert av en tidligere arbeid. For snart ti år siden vise Øyvind Kolås meg programvaren / installasjonen, som han kalte Åndsspeil. Dette var i en gammel spansk kjeller, men velvet tak og murvegger - ikke ulikt de veggene som er i biblioteket på Kronstad.

Konseptet var enkelt, men effektfullt. Stilt foran webkameraet kunne jeg se meg selv forsvinne mot veggen i bakgrunnen. Programmet visket meg ut av bildet, dersom jeg var i bevegelse. Konseptuelt flott: du må være i stadig bevegelse, for å bli synlig (for deg selv og andre).

I 2004 hadde jeg aldri sett noe lignende, og løsningen var nok den gangen ganske cutting edge. Vi endte opp med å kjøpe fri koden og stilte ut Åndsspeil under Digital hverdag i 2007. Det ble gjort mye spennende til denne konferansen: jeg jobbet mest med "Dype tanker".

Som en tribute til Kolås sin installasjon er det naturlig å kalle vår nye implementering av det samme konseptet for "Speilånd".

Inne i den sorte kassen plasseres et webkamera og en datamaskin. En skjerm står også inne i kassen og vises gjennom rammen (det hvite feltet på bildet). Passerer du raskt forbi kameraet ser du omtrent ingen forandring i bildet på skjermen. Men, dersom du stopper opp blir du synlig. Programvaren er allerede utviklet, og tilpasset formålet - så for min del var den største oppgaven selv snekringen.

Speilånd ble lansert under den offisielle åpningen av biblioteket på Kronstad. Du kan også oppleve lydinstallasjonen(lokativt hørespill) Tilhører, samme sted:

Speilånd manipulerer det visuelle i forhold til tid, og kommer til å stå i forhold til et annet verk – Tilhører. Sistnevnte er en lokativ, mikroposisjonert fortelling. Det dreier seg svært kort fortalt om å manipulere lyd i forhold til rom. Slik sett henger de to verkene sammen.

Både “Speilånd” og “Tilhører” er et forsøk på å knytte forbindelser mellom forskning, utvikling og konkrete uttrykk:

– Programvaren manipulerer forholdet mellom tid, fysisk rom og virtuelle representasjoner. Vi som jobber med digitale medier driver jo egentlig med dette i alt vi gjør, men kan godt være oss dette mer bevisst, sier Hoem, i et kort intervju med seg selv.

Installasjonen er et lite apropos til min egen hverdag. Tar du det ikke litt med ro, blir du ikke synlig, hverken for deg selv eller andre.