01/17 Performativt e-håndverk
Jeg er en skikkelig fersking på området kunst og håndverk, men hiver meg like godt ut i det på min første nettverkskonferanse, arrangert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektoren.
Dersom du er interessert i noe av bakgrunnen for dette: sjekk ut Morgenbladets podcast om "Kulturen etter robot-revolusjonen":
Denne podcasten er smått dystopisk, men det kan hende jeg sparker inn åpne dører her. I alle fall er dette et forsøk på en diskusjon rundt hvordan faget kunst og håndverk kan / bør møte teknologiutviklingen. For meg, som kommer utenfra og uten en tradisjon i ryggen, virker f eks oppdelingen i materialområder merkelig. Et retorisk spørsmål blir f eks: Når jeg maler på tre og samtidig skjærer i det og limer på tekstiler, og snekrer en integrert ramme – hva holder jeg på med da?
Men hovedsaken er her hvilke konskvenser ny teknologi kan komme til å få for hvordan vi tenker omkring og driver undervisningen. Dette gjelder f eks:
Mål
hvilke kunnskaper og ferdigheter ska faget fremme?
Aktiviteter
hva skal studentene gjøre?
Prosesser
hvordan skal studentene lære?
Vurderingskriterier
hva og hvordan evaluere det studentene gjør og leverer?
Jeg forsøker å holde meg unna alt for bastante konklusjoner, men det synes relativt åpenbart at dersom ny teknologi skal få større innpass i faget, noe jeg mener det må, vil det forflytte fokus fra det endelige produktet over mot prosessen knyttet til å designe (forstått som planlegging og lage modeller) og tenke produktet inn i en sammenheng.
Vi må trolig også tenke annerledes rundt det materielle. I alle fall må materialkunnskap utvides fra de tradisjonelle materialene.
Videre, og det er det store problemet: alt det som kommer vil dels måtte komme i stedet for noe en gjør i faget i dag. Det er ingen enkel øvelse, men heldigvis ikke et problem som kun gjelder kunst og håndverk: Skriver du brukbart bokmål, sørger f eks Apertium for en hederlig karakter i nynorsk, og vice versa.
