Notater og tanker fra et seminar om “KI i estetisk idearbeid” ved UiA, 11. og 12. juni 2025, med deltakere fra UiA, OsloMet og HVL. Jeg har gitt notatet en ganske fri form, der utgangspunktet er tema vi jobbet med i seminaret, men der jeg har føyd til en rekke momenter og forsøk for egen regning.
Vårt utgangspunkt er undervisning og bruk av KI i kunst og håndverk. Kunstfaglige tilnærminger til KI skiller seg fra nytteorienterte bruksmåter, ved å stille større spørsmål om menneskelighet, etikk, kreativitet og samfunnets fremtid. Kunstfaglige perspektiver kan ideelt sett utfordre og problematisere teknologiens rolle, skape friksjon og belyse de langsiktige, kulturelle og filosofiske konsekvensene av KI.
Jeg liker å innlede tanker omkring teknologianvendelse med Rowland B. Wilsons tegning, som illustrerer artikkelen “The Computer as a Communication Device”, 1968. Tegningen er fremdeles et viktig apropos: teknologi kan bidra til at ulike former for kommunikasjon og formidling faktisk gir den enkelte bruker en bedre opplevelse, og: hvordan kommunikasjonssystemer påvirker innholdet. Dermed er den høyst relevant for KI.
KI treffer oss på et tidspunkt der den offentlige diskursen dreier seg om at “skjerm er ikke bra”. KI kan lage plass til flere menneskelige møter. Hva er læring - hvorfor skal vi kunne noe når maskinen kan gi svarene?
Når studenter aktivt må beskrive hva de vil ha med i et bilde forflyttes noe av innsatsen fra utvelgelse til en mer aktiv rolle - hvordan opprettholde ferdighetene knyttet til det å velge. Blikket for kvalitetet utvikles gjennom trening. Trening i å skrive ledetekster, men også å vurdere kvaliteter i de genererte resultatene, og gjøre videre tilpasninger. Hvordan ivareta det personlige uttrykket?
Vi diskuterer forholdet mellom nødvendig overflatekunnskap og evnen til å gå i dybden. Kan KI hjelpe studentene med f eks prosessdokumentasjon - og gi dem mer tid på det som er viktig? Agenter - der KI kan ha en mye mer aktiv rolle - gi tjenestene et større handlingsromLærere må være klar over de utfordringene som ligger i modeller generelt. Bias i modeller er enn så lenge en utfordring.
Etiske refleksjoner er vanskelige, men nødvendig å holde seg oppdatert på dette og være seg dette bevisst. Mange ser ikke forskjellen på å søke etter et bilde på nettet og det å generere et bilde som ikke finnes i utgangspunktet.