03/13 Medierike ebøker
I forbindelse med UH-nett Vest sin årlige forskerkonferanse holdt jeg et innlegg med utgangspunkt i prosjektet "Utvikling av medierike ebøker". I dette prosjektet skal vi lage et studium, men ønsker samtidig å legge et grunnlag for forskning på ebøker generelt og medierike ebøker spesielt.
Foredraget spenner vidt, ikke minst fordi vi ennå ikke har en presis definisjon på hva medierike ebøker faktisk er for noe. Her er vi i godt selskap, siden hverken Kulturdepartementet eller andre ser ut til å klare å definere grensene for hva som er en bok i dag. I så tilfelle hadde vi sluppet problemstillingene omkring moms på ebøker, som helt klart er en hemsko for kommersiell utvikling på dette feltet. med de medierike ebøkene blir det på ingen måte enklere, og avgrensingsproblematikken opp mot en rekke andre sjangere er vanskelig å trekke.
Med konseptet "bok" forstår jeg derfor noe annet enn det vi knytter til papirmediet, men noen trekk tar vi med oss. Som vi var inne på i en tidligere presentasjon "Ebokas materialitet", må vi knytte forståelsen av hva en bok er til materialitet på fire nivåer: "teksten", "eksemplaret", "leseenheten"og "parateksten".
En bok kan være kjennetegnet av:
En "ordnende" instans (forfatter, redaksjon mm) som ønsker å presentere et innhold innenfor en avgrenset tematikk.
Boken har noen strukturelle og designmessige grep, som gjør at den oppfattes som en enhet.
Et teknisk format som gjør at en sammenstilling av innholdselementer forblir knyttet til hverandre.
Her kommer jeg imidlertid ikke i havn på noen som helst måte, kanskje særlig fordi det er en massiv konvergens mellom webteknologier og de løsningen som benyttes for ebøker (HTML5 og EPUB3). Videre vil mange (bok)apper måtte defineres som ebøker, noe som gjør grenseoppgangen mot hele feltet av apper for nettbrett og mobiltelefoner nærmest umulig. Kanskje er ikke dette noe stort problem, men det innebærer i alle fall at vi vanskelig kan forholde oss til medierike ebøker som et avgrenset fenomen.
Jeg har lånt et begrep og en tilhørende modell fra Gunnar Liestøl, som snakker om "meningsvare", som et tillegg til de mer kjente termene "programvare" og "maskinvare". Her har jeg også satt inn "nettverk" i modellen.
Poenget med å vise denne fremstillingen er at medierike ebøker defineres i et uløselig samspill mellom alle disse nivåene. Videre er det et sentralt poeng at medivitenskapene tradisjonelt har hatt som sine sentrale disipliner å se på og analysere eksisterende tekster, altså meningsvare, noe som har medført at en ofte blir liggende langt etter utviklingen av maskinvare og programvare. Hvordan Apple så og si redefinerte mobiltelefonen med introduksjonen av iPhone er slik sett et glimrende eksempel.
Eksperimentell medieforskning / mediedesign / sjangerdesign har som formål å gjøre konkrete intervensjonsstudier knyttet til meningsvare, og utnytte de mulighetene som ligger i de mest fremskutte tekniske løsningene. På den måten kan også humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning komme i posisjon, der en kan ha innvirkning på selve teknologiutviklingen - når tekniske løsninger over tid møter ulike sosiale bruksmåter. Feltet medierike ebøker er i dag langt fra fastlagt, og dermed åpent for denne formen for aktivt interverende forskning.