01/18 Arkitekturformidling med sfæriske medier

Presentasjon under Nettverkskonferansen 2018, i Levanger.

Arkitektur forstås og oppleves åpenbart best dersom en kan sanse bygningens størrelse og egenskaper med kroppen, dvs bevege seg rundt. Samtidig har vi ingen mulighet til å la studentene få direkte erfaring med såvel historiske som samtidige eksempler. Generelt er det da også sånn at det meste vi vet om verden kommer til oss gjennom medierte budskap.

Spørsmålet denne artikkelen undersøker er derfor hvorvidt det lar seg gjøre å skape medierte opplevelser som kan formidle noen av de kvalitetene som ellers oppleves ved å være fysisk til stede i bygde omgivelser.

Det jeg her ser på som et mulig alternativ er det vi kan kalle sfæriske medier. Dvs medier beregnet for gjengivelse på innsiden av en kule. Slik det geosentriske verdensbilde satte jorden i sentrum, omgitt av det Johannes de Sacrobosco beskrev som et verdens- og himmelsystemet bestående av en rekke roterende kuler. Kulene, eller sfærene, var plassert inni hverandre, med den kuleformede jorden innerst og «den syvende himmel» ytterst.

Et eksempel jeg vender tilbake til er stumfilmen Napoléon fra 1927. Manus, produksjon og regi ved den franske filmskaperen Abel Gance. Gance utviklet Polyvision - et eget widescreen filmformat laget for filming og visning av Napoléon. Tanken var opprinnelig å bruke dette formatet for panoramaer, men det ble også brukt til filmatiske triptyk. Gance gjorde også eksperimenter med stereoskopiske bilder. Det er imidlertid interessant å merke seg at Gance ga opp jakten på størst mulig realisme (panoramaet). Han kom nemlig til at han kunne oppnå større psykologisk realisme gjennom å splitte opp panoramaet. Det er kanskje en mer enn nitti år gammel lærdom, verd å ta med seg i møtet med nye medier.