05/15 Nettstøttet læring fram mot 2025

Winslow Homer - The Country School, 1871

Ofte fremstilles tidligere tiders undervisning som ren kateterundervsining. Det er kanskje et bilde som stemmer med vår egen opplevelse av skolen, men det er et ganske dårlig bilde dersom en går enda lengre tilbake i tid, og ut av de store skolene i byene. Jeg slår gjerne et slag Winslow Homer sin fremstilling av “The Country School”, fra 1871. Sikkert et idealisert bilde, men det er jo nettopp fremtidens idealskole vi diskuterer. Utfordringen er å ta med seg det som er bra: differensiert undervisning, en kompetent og tilstedeværende lærer, godt strukturert undervisning mm, og så forbedre dette ytterligere ved hjelp av ny teknologi.

Teknologi blir til produkter. Produkter kan selges, og det er produktene som fremmes som fremtidens løsninger. På den måten får vi fortellinger om systemer som holder elevene i ånde, mens disse fortelllingene egentlig burde handle om kompetente lærere. Det mest interessante bør være hvordan kompetente lærere kan formidle og veilede, bedre og til flere, ved hjelp av teknologi. I den grad vi kan snakke om en digital pedagogikk er dette noe som opptår i møte mellom lærerens tanker om egen undervisning og de mulighetene som ligger i ny teknologi.

Teknologier står alltid i et gjensidig avhengighetsforhold til kulturen som omgir den. Et grunnleggende premiss for undervisning er samtidig at det er kulturen som må være styrende, og at teknologien underordner seg denne. ..Reelle nyvinninger skjer gjennom endringer i såvel kultur som teknologi.

Med utgangspunkt i kultur kan den enkelte lærer formulere eller bekjenne seg til et læringssyn. Kort fortalt er læringssyn våre ideer om hvordan en best lærer. Vi skjønner raskt at dette har individuellle komponenter, samt at hva slags fag og hvilke ferdigheter og kunnskaper som skal læres spiller inn.

• Behavioristisk læringssyn (Pavlov, Skinner) handler om klare sammenhenger mellom stimulus og respons. Gjerne knyttet til ytre motivasjon / belønning.

• Kognitivt læringssyn ser mennesker som grunnleggende nysgjerrig og med ønske om å sette kunnskaper inn i en sammenheng. Individets mentale aktiviteter får størst fokus.

• Konstruktivismen tar utgangspunkt i at den enkelte selv bidrar til kunnskap. John Dewey: «learning by doing».

• Sosiokulturelt læringssyn ser læring som del av en interaksjon mellom mennesker og artefakter i en kulturell og historisk kontekst.

Ut fra et læringssyn, eller kombinasjoner av disse kan vi gjøre mer fornuftige og opplyste valg med hensyn til teknologi.

Læringssyn og valgte tekniske løsninger setter i sin tur premisser for hvordan vi designer et undervisningsopplegg. Det bør samtidig være en høy grad av dynamikk i systemet, slik at erfaringer med et konkret design påvirker synet vi har på læring og hvilke tekniske løsninger vi velger å utvikle videre.

I sum handler dette i høy grad om å endre praksis, der læringssyn, teknologi og undervisningsdesign hele tiden griper inn i hverandre. Dette understreker også betydningen av en formativ evaluering, der vi hele tiden ser på hva vi oppnår med de ulike løsningene og hvordan disse kan justeres og endres for å gjøre helheten bedre.

Teknologien griper inn på ulike måter på forskjellige arenaer. Hva vi kaller dette har mindre betydning, men essensen er at vi ser pedagogikk, metoder og digitale verktøy i en sammenheng. Her er det definitivt ikke slik at en løsning er riktig for alle, ei heller for alle formål. Fag og utdanninger har ulike tradisjoner og behov, som må gjenspeiles i valg av verktøy.

Uansett hvilke løsninger vi velger er det et rimelig krav til teknologier, såvel som metoder, at de skal gi positive bidrag til undervisningen som helhet. På ingen måte en ny ide, men dessverre ser en gang på gang at det gjøres teknologivalg før en har et bevisst forhold til hvordan den konkrete teknologien faktisk skal bidra på en positiv måte.

Noe av det som kan bidra positivt er økende tilgang til læringsressurser. Ideen om åpne ressurser er iidlertid langt fra ny. MIT Courseware har mer enn ti år på baken, men i Norge er det fremdeles slik at det meste ligger bak passordmurer. Vi kan samtidig se en større trend i retning av mer åpenhet om utdanningenes innhold. På grunn av fysiske begrensninger og hensyn til sikkerhet kan en neppe oppnå full åpenhet i vanlige undervisningsrom, men på nett bør det ikke være de samme hindrene med tanke på å gi tilgang til innhold.

MOOCs blir ofte trukket frem i en diskusjon om åpenhet. MOOCs er et fenomen som har fått sin egen offentlige utredning. Det er mange forløpere for MOOCs, men Kahn Academy en av de mer profilerte, og promoterer ideen om selvkjørende kurs og studier. Betydelige krefter trekker i retning av mer “selvkjørende” opplegg, gjerne brandet som “adaptiv læring” og lignende.

Det eneste som synes å komme ut av den nevnte NOUen, i det minste så langt, er et nasjonalt senter for læringsanalyse. Ideen er å se på store datatsett, fra ulike systemer som kan overvåke studentadferd, og bruke dette til å tilpasse den undervisningen som blir gitt til den enkelte.

Det er fristende å dvele litt ved MOOCs, siden dette er et fenomen som har preget den norske debatten. I det minste i 2014. I år har det blitt adskillig mer stille.

Skillet mellom xMOOCs og cMOOCs gir oss også anledning til å reflektere litt omkring ulike fremtidsvisjoner for teknologi i utdanning. Skal fokus være på å effektivisere de metodene vi allerede benytter? Eller, skal teknologien utnyttes for å tenke nytt omkring hvordan vi underviser?

Sebastian Thrun, som er en av frontfigurene knyttet til xMOOCs, har etter hvert kommet til at dette ikke egner seg for alle. Kun den beste 5% av studentmassen har virkelig nytte av denne formen for utdanning, mens de øvrige 95% vil kreve ulike grad av supplerende oppfølging og veiledning.