Er LMS nok?

Opprinnelig publisert som en bloggpost med en sammenfatning og refleksjon omkring konferanseinnlegget

På konferansen om digitale læringsmiljøer gikk oppdraget ut på å snakke ut fra overskriften "Er et LMS nok?" med noen refleksjoner omkring læringsplattformer og læringssyn. Hvorvidt det følgende ble en fullstendig besvarelse i så måte er vel tvilsomt,  men det virket i alle fall som om de prespektivene jeg trakk opp tjente som utgangspunkt for debatt. Nå poengterte Marit Synnevåg, som hadde jobben med å oppsummere konferansen, at dette delvis er poenger som jeg kommet med tidligere, og i etterpåklokskapens lys kan jeg være med på at dette kanskje ikke bringer debatten videre. På den annen side er en vel ikke kommet helt i havn med diskusjonen ennå.

Ettersom jeg hadde begrenset mulighet til å snakke om de tankene og erfaringene vi har gjort omkring utvikling og testing av eLogg får jeg heller vise til noe av det her. Øystein Johannessen innledet med mellom annet en henvisning til økt satsing på åpen kildekode. eLogg påLifeType (lifetype.no er på trappene) plattformen kan dermed bli et godt prosjekt :) Dette er imidlertid et prosjekt hvor vi gjerne vil ha med flere, noe som bør kunne være interessant fordi sluttresultatet vil være åpen kildekode og med en åpen lisens (GPL).

Den samme Johannessen snakker forresten også om "Nasjonal arven på nett" og hvordan tilgjengeliggjøring er en viktig forutsetning for en "kultur for læring" (jmf. denne og lenkete poster). Dersom departementet og Utdanningsdirektoratet faktisk får gjennomslag for de tankene som presenteres går vi spennende tider i møte.

Men, til saken. Hele innlegget med kommentarer (skrevet mens jeg ventet på flyet hjem):

Jeg innledet med en kort visitt til Program for digital kompetanse 2004-2008 for føst å kunne si noe om at "digital kompetanse" ofte blir redusert til et spørsmål om ferdigheter i tekstbehandling, bruk av regneark, presentasjonsprogrammer og internettsøk. Videre at en robust digital kompetanse bør ha et annet utgangspunkt enn konsum av innhold og bruk av ferdig programvare, jmf Kvalitetsutvalget som trekker fram både et dannings- og ferdighetsaspekt, noe jeg mener i større grad bør knyttes til elevenes produksjon av ulike medietekster. Dette gjelder i første omgang skriftlig produksjon - noe de fleste synes å være enige i at det er for lite av i skolen - dernest produksjon av mer medierike utrykk.

Innledningen ble avrundet med de fire hovedmålene for "digital kompetanse":

Et problem er at programmet er mest konkret når det formuleres målsetninger og krav til de tekniske løsningene, f eks kravenen om integrasjon mot eksisterende administrative systemer. De adskillig mer ambisiøse målene 2,3 og 4 er det imidlertid langt vanskeligere å konkretisere. Her peker jeg forsøksvis på personlige publiseringsløsninger som en del av en mulig løsning, ikke minst fordi disse har sitt utgangspunkt i den åpne delen av Internett og dermed gjenspeiler deler av den virkeligheten som elevene møter utenfor skolen.

Mange skoler har tatt i bruk LMSer for å oppfylle kompetanseprogrammets krav, men vi holder fremdeles for det meste på med punkt 1: Dvs at systemene i stor grad benyttes til å:

UNINett ABC / Temahefte LMS

Et spørsmål blir dermed om dette handler for mye om administrasjon og forlite om læring? Når det er sagt: det er ingen grunn til å stikke under en stol at undervisning faktisk handler en god del om ulike former for administrasjon. Dersom et system kan gjøre hverdagen for lærerne enklere, rent administrativt, kan en håpe på at det frigir tid og ressurser som kan anvendes til bedre kvalitativ oppfølging av elevene i andre sammenhenger. Samtidig er bør en ha ambisjoner om at systemene også direkte skal støtte produktive prosesser på en kvalitativ måte.

Jeg stilte meg også kritisk til at de samme tekniske løsningene benyttes på alle nivå. Under diskusjonen etterpå ble det poengtert at LMSene også kan tilpasses, men jeg mener å ha mine ord i behold når jeg påstår at dette skjer på et overordnet nivå, og at dette ikke er en form for kontroll med publiseringen som overlates til den enklete lærer og elev. Dette står langt på vei i motsetning til "nettverdenen forøvrig":

Jeg er opptatt av det personlige utgangspunktet der læring kan skje i rekke ulike skjæringspunkter mellom tilgang til informasjon,individuell bearbeiding og samarbeid med andre. Et sentralt poeng er imidlertid at et læringsmiljø ikke skal introdusere skiller mellom det individuelle (selv)studiet og den kollektive samhandlingen.

På alle områder i samfunnet sees ellers en utvikling i retning av økende individualisering

Hvordan håndterer LMSene denne virkeligheten?

For alle med sans for historiske referanser: Sjekk norske Wikipedia og oppslaget om Katarina den store. En spennede historie og så definitivt en digital læringsressurs. Så får det heller våge seg at den ikke har vært gjenstand for redaksjonell kontroll.

Flere påpekte i pausene at det jeg sier er vel og bra, men at mange sliter med å få sine kolleger til å ta i bruk IKT i undervisningen overhodet. I en slik situasjon blir massiv utrulling av et sentralisert system en måte å komme i gang på. Kanskje må det et generasjonsskifte til, noe som imidlertid bør få konsekvenser for lærerutdanningen umiddelbart: Dersom studentene kommer ut i skolen uten å ha en anvendbar digital kompetanse (husk da produksjonsaspektet nevnt tidligere) er det liten grunn til å tro at det kommer til å gå særlig raskere de næremsete ti årene. Her har høyere utdanning åpenbart et ansvar,og jeg tror det fremdeles er en del igjen å gjøre.

Jeg gjorde også en visitt innom spørsmåle knyttet til om diskusjonen innebærer en overdreven tro på teknikkens betydning?

Her kan alle trolig enes om at fokus må være på læring, ikke på de tekniske løsningene, og følgende ressonement synes å være fornuftig

Forøvrig er det et særs teknologideterministisk syn å hevde at LMS som sådant er begrensende, eller for den delen frigjørende. Verktøyene vil ha et potensial i begge retninger, og resultatet må sees i sammenheng med den praksis vi integrerer dem i.

Det er samspillet mellom teknologi, organisering og læringssyn / kultur som er utslagsgivende, og ikke LMS alene.

Læringsplattformer – the good, the bad or the ugly?

Samtidig er jeg ikke i tvil om at verktøy påvirker praksis, og at alle medierende redskaper dermed har betydning. Ikke minst gjelder dette for publiseringsløsninger brukt i undervisning og læring. At LMSene baseres på et ideal om at det er mulig å lage et kommuikasjons-system som kan dekke ulike behov uten å påvirke formidlingen av innholdet karakteriserer jeg derfor som legitim salgsretorikk, men neppe særlig mer enn det.

Personlig har jeg ingen problemer med å bekjenne meg til en form for teknologisk determinisme, i den forstand at jeg gjennom egen erfaring vet at de verktøyene jeg bruker har stor betydning. Ikke bare for hvordan innholdet presenteres, men i minst like stor grad i forhold til hvor mye og hvor ofte jeg faktisk produserer noe. Gitt at informasjonstilgangen via Internett er fragmentert har jeg selv stor nytte av verktøy som på en enkel måte lar meg skrive raskt, ofte og kort, og publiserer dette. Slik kan jeg senere finne tilbake til informasjon om en rekke ulike tema, og jobbe vider med dette, ofte med innspill som har kommet som et resultat av at teksten er publisert. Levi-Strauss sin bruk av betegnelsen brikolør (seHelge Ridderstrøms artikkel om "Ungdommers koombinasjonskunst") synes å beskrive denne innsamlingen av informasjon på en god måte. Jeg har skrevet en artikkel om "selvfremstilling" som blant annet tar opp dette.

Så gjenstår selvsagt utfordringene knyttet til å få elevene til å reflektere omkring den informasjonen de samler, samt evnen til å sammenfatte dette til kunnskap. Her har jeg ingen klare svar annet enn en klar fornemmelse av at å produsere (i hovedsak skrive) ofte fremmer evnen til å bruke og re-kontekstulaisere informasjon, noe som igjen danner et godt utgangspunkt for refleksjon. Denne teksten, skrevet med utgangspunkt i stikkordene fra foredraget, får tjene som eksempel (om ikke nødvendigvis godt) i så måte.

Barn og voksne tolker, forstår og resonnerer på kvalitativt forskjellige måter og fortjener dermed forskjellige grensesnitt. Her er det imidlertid viktig å presisere at dette handler om mer enn grafisk tilpasning av det visuelle grensesnittet. I minst like stor grad er dette et spørsmål om hvordan det legges til rette for ulike former for kommunikasjon.

Konklusjonen midtveis blir dermed at jo LMSene virker begrensende, noe de imidlertid har til felles med et hvert annet verktøy. Alle kommunikasjonsmiljø åpner de noe muligheter og stenger for andre. Lærere og lærende med høy digital mediekompetanse vil håndtere de fleste løsninger uten alt for store problemer, mens det som oftest er vanskeligere for de som skal bygge opp sin kompetanse. De fleste lærere befinner seg fremdeles i denne gruppen og fortjener enkle verktøy som de kan blir trygge brukere av. 

Kompleksitet medfører gjerne til at man tyr til kjente arbeidsformer, for eksempel de prosedyrene man lærte på brukerkurset. For komplekse systemer kan bidra til å sementere eksisterende pedagogikk. Jeg mener at argumenter som at "mulighetene tas ikke i bruk" er ikke gode i denne sammenhengen.

Videre understreker jeg at spørsmål om teknologi er ikke bare spørsmål om teknikk, og at innføringen av læringsteknologi dermed ikke bare er en teknisk operasjon! Hvilke kulturelle bruksmåter som oppstår er viktigere!

Dette handler dermed om skoleutvikling, hvor innføring av av ny teknologi kan gi anledning til å diskutere pedagogikk og didaktikk. Det er imidlertid grunn til å understreke at et manglende mangfold der de tekniske løsningene er tilnærmet like påvirker forflater denne diskusjonen. At det faktisk finnes reelle alternative tekniske løsninger er i seg selv viktig, ikke bare for konkurranseforholdene, men for debatten og refleksjonsnivået knyttet til bruk.

Min påstand er at prosessene blir ofte bakvendte: 

Først bør en ha klare tanker om hva man vil oppnå - deretter konkretisering av behov - så valg av verktøy

Desverre skjer ting gjerne i motsatt rekkefølge:

Verktøy introduseres sentralt - deretter finner man hvilke behov det kan dekke - dette blir styrende for undervisningen, så begynner man å "flikke" på verktøyet.

Potensielle problemer med LMSer:

Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke LMS-leverandørenes skyld. De leverer stort sett det de blir bedt om, men de er nødt til å gjøre kompromisser. Det er også et poeng at mange faktisk foretrekker en ekstern leverandør for da har alle noen å skylde på. Den eneste måten å abhjelpe dette på er gjennom økt bestiller- og utviklingskompetanse i hele undervisningsystemet.

Men, skal skolen drive med teknologiutvikling?

Svaret på dette spørsmålet er eller min mening JA, nettopp fordi:

Teknologi = Teknikk + kulturelle bruksmåter

En ekstern leverandør kan i denne sammenhengen i beste fall levere et fungerende, teknisk rammeverk. For å være en reell premissleverandør må skolene i tillegg ha: Brukerkompetanse, Utviklingskompetanse, og Endringskompetanse. Dette er et langt lerret å bleke og vi komme til å ta tid.

Her bør det først sies at LMSer er løsningen i noen sammenhenger, men det erikke det eneste alternativet. Det finnes en lang rekke tilgjengelige løsninger som kan tilpasses spesielle formål. Weblogger og wikis basert på åpen kildekode og åpne lisenser er en del av dette bildet. Disse kan knyttes til det en kan kalle "personlige læringsomgivelser", løsninger som er designet spesielt for bruk på World Wide Web hvor kommunikasjonen kjennetegnes av at innholdet blir til i sosiale sammenhenger: Kommentarfunksjoner, utstrakt bruk av Lenker, og Sammensatte tekster.

Personlige publiseringsformer er interessante i læringssammenheng fordi de setter de lærende i roller som aktive produsenter av informasjon.

Forsøk på en kort sammenfatning av denne delen endte opp slik:

Deretter var jeg kort innom noen åpne (tekniske) løsninger

Moodle - LMS

Elgg - sosial læringsomgivelse

WordPress og LifeType - webloggsystemer

OpenOffice - kontorpakke

Gimp - bildebehandling

Mediawiki

Denne korte listen ovenfor er hummer og kanari, men felles for de nevnte programmene er at de er basert på åpen kildekode, de benytter åpne standarder, og kan tilpasses fordi de har åpne lisenser. Slike tekniske løsninger gjør det mulig å tilpasse lokalt, men det kan kreve mer enn ren bruker-kompetanse.

Nok et lite hjertesukk: Har skolene for stor driftsbudsjett? Jeg kan nesten ikke se noen annen grunn til at ikke OpenOffice er mer brukt i skolen. Dette er et spørsmål jeg mener er viktig, ikke minst dersom man velger å benytte en publiseringsløsning der produksjonen av tekster i hovedsak skjer ved hjelp av eksterne editorer. Dersom man gjør et slik valg burde det være selvsagt at man la opp til at folk kan skaffe seg sammeverktøy hjemme, noe som det ligger bedre til rette for med OpenOffice - som er gratis - fremfor ulike betalingsprogrammer. Forskjellen mellom de aktuelle kotorpakkene er forsvinnende liten, og de forskjellene som finnes taler etter min menig for gratis-akternativet. Derfor har jeg problemer med å skjønne begrunnelsen for avgjørelser som dette.

Jeg fant det imidlertid riktig å understreke at den viktigste formen for åpenhet er sosial, noe som er vesentlig for et godt læringsmiljø. Noen av konsekvensene er at man "gjemmer" minst mulig vekk for elevene,  at man lar elevene få gi og motta respons i åpne settinger. Åpenhet gir etter min mening økt opplevelsen av å ha kontroll samtidig som det tar samarbeidslæring på alvor. Akkurat dette er ikke LMSene særlig gode til, fordi de ikke er laget med åpenhet for øye.

Mot slutten blir pørsmålet derfor hvor man skal rette fokus:

Forsøk på en sammenfatning: 

Enkle systemer skaper trygge lærere: Trygghet i forhold til teknikk gjør det lettere å ta utfordringer knyttet til pedagogikk og didaktikk. Enkle systemer gir dermed større fleksibilitet i praksis.Åpne prosesser/ systemer er motiverende: Motivasjon er et grunnleggende premiss for læring og best praksis oppnås i systemer som er åpne.

Mangfold er positivt!

Det følgende fikk jeg ikke sagt noe om, og det må sees i lys av det jeg har skrevet tidligere om kommunikasjonsmønstre (en alt for lang artikkel på norsk (men forhåpentligvis interessant for de som vil bruke tid på dette), og en kortere på engelsk med spesielt fokus på "åpenhet": 

Et viktig siktemål med all undervisning er å få de lærende til å reflektere over og bearbeide den informasjonen de mottar. Dette er aktiviteter som kan støttes av datamaskinens nære kobling mellom konsum og produksjon.

I et sosiokulturelt perspektiv kan læring forstås som et samvirke mellom tre forhold (Roger Säljö - Læring i praksis):

Digitale læringsomgivelser kan fungere som slike verktøy som støtter kommunikasjon

Dagens situasjon?

Læringsplattformene brukes i hovedsak til å legge ut innhold som elevene skal tilegne seg, samt beskjeder og oppgaver de skal besvare. Kommunikasjonen i systemet skjer først og fremst mellom lærer og enkeltelever.

Kunnskapssyn: Læring skjer gjennom individuell tilegnelse av informasjon.

Idealet?

Denne situasjonen finner vi i åpne systemer på Internett. Det kan skje mye læring i slike systemer, men de er ikke nødvendigvis egnet til alle former for undervisning av den grunn.

Kunnskapssyn: Læring skjer gjennom kollektiv samhandling.

Mest realistisk?

Personlige publiseringsformer, som weblogger, har egenskaper som ligger mellom det sentralt kontrollerte og det kollektive frisleppet.

Kunnskapssyn: Læring skjer i en vekselvirkning mellom individuell fordypning og møter med andre.

Etiketter: Foredrag


10 Kommentarer:

Den 14 november, 2006 01:41, skrev  Espen dette:

Rett og slett glimrende. Jeg er svært enig i din beskrivelse av problemene med tradisjonelle LMS - deres fokus på brukervennlighet heller enn brukelighet gjør at utviklingen av bruk av digitale verktøy i undervisning og kunnskapsproduksjon stagnerer på et mellomnivå, hvor man automatiserer de rene produksjonsprosessene (som kopiering og utdeling av materiale) fremfor å lage nye modeller for læring og samarbeid. Det er alltid slik med teknologi, men innenfor skoleverket, som har så lite fremdrift i seg selv, er denne bremsen på utviklingen ekstra uheldig.

Den 14 november, 2006 15:35, skrev  Atle dette:

Hallo og takk for sist!

Dette er kjempekuuult! Din nye sjanger: blandningen av referat fra eget innlegg, kommentar er til andre som du har snakket med, utdypinger osv. Innlegget lever ut over konferansen og åpner opp for flere perspektiv og ny kunnskap. Jeg skal komme tilbake og ta tak i et par spørsmål, men vil bare si dette så lenge i tillegg til TUSEN TAKK FOR MEGET god innsats. Dette var med på å løfte konferansen etter min mening.

Den 15 november, 2006 11:09, skrev  Jon dette:

Takk for positiv tilbakemelding!

Det rare er at når jeg står å snakker om dette mener jeg absolutt at det jeg forsøker å formidle faktisk er viktig, men samtidig føler jeg meg litt hjelpeløs. Troen på at det faktisk lar seg gjøre å forbedre læring gjennom bruk av teknologi får seg enkelte ganger et skudd for baugen i møtet med "virkeligheten". Ikke at denne konferansen var en nedtur i så måte, det kom mange positive tilbakemeldinger, men jeg er ikke sikker på at jeg dermed har bidratt til å endre på noe. 

Det er i tilfelle synd for flere burde få erfare hvordan personlig publisering faktisk er et nyttig verktøy for å strukturere egne tanker og ideer i en mer eller mindre offentlig setting. 

Det jeg sitter igjen med som et slags hovedinntrykk er at vi kommer til å slite med en manglende delingskultur ganske lenge. Med manglende "deling" tenker jeg først å fremst på at de fleste innen undervisningssektoren trolig ikke ser noen verdi av å dele. Dette er i seg selv noe som må læres gjennom erfaring, noe som understreker hvor viktig det er å etablere åpne systemer hvor elevene kan venne seg til å kommunisere åpent helt fra barneskolen og hele veien opp gjennom undervisningssystemet. Her har jeg tro på at designet av de digitale læringsmiljøene faktisk har en betydning. Stikkordene er igjen: enkelthet og åpenhet.

Men som Marit påpekte, jeg har sagt det før, og det spørs om det hjelper....

Den 15 november, 2006 18:38, skrev  Atle dette:

Du har sagt det før... Ja, men det er jo viktig å si det i stadig nye sammenhenger. Dette var slettes ikke bare en konferanse for "gjengangerne" - de som har eiendomsrett til problemstillingene og som bare er opptatt av hva som driver debatten videre. For meg var grunnskolen og skoleeierne en svært viktig målgruppe. Hvorfor må grunnskolen nødvendigvis gjøre de samme erfaringene som UH-sektoren? (Se rapporten til NUV) Er det ikke mulig å få noen til å tenke seg om et øyeblikk og vurdere LMS ut fra hva, hvorfor og hvordan? Og se om det finnes gode alternativ og at man nesten unasett må supplere LMSet med andre verktøy. Har vi oppnådd at noen av deltakerne reflekterer i den retningen, tror jeg vi har oppnådd mye. 

Jeg ser ellers viktigheten av å styrke den åpne bevegelsen. LMS-leverandørene er velorganiserte og har sitt salgsapparat. Derfor synes jeg at etableringen av "Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi" er svært positiv og jeg ser fram til å delta på seminaret i Oslo mandag fk. Skal komme tilbake med info fra det.

Den 15 november, 2006 22:08, skrev  Jon dette:

Nasjonalt senter for lærings- og kunnskapsteknologi, ser interessant ut.

Oppstarts-seminaret den 20.november er åpent for alle interesserte. Dagen etter arrangeres et nytt fagseminar, denne gang om bruk av sosial programvare i utdanningssektoren.

Utkast til bakgrunnsnotat om Teria.

Den 15 november, 2006 22:48, skrev  Anonym dette:

Norgesuniversitetets rapport "Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling".

Den 16 november, 2006 19:27, skrev  Pål Lykkja dette:

Takk! Dette innlegget var nyansert, presist og veldig god forenkling av eit komplekst tema. Denne likte eg spesielt godt:

"Min påstand er at prosessene blir ofte bakvendte:

Først bør en ha klare tanker om hva man vil oppnå - deretter konkretisering av behov - så valg av verktøy"

Eg fekk assosiasjonar til alle dei som reiste oppover Kongo-elva for nokre hundre år sidan. Det endte somoftast opp med at dei endte opp i ei av dei utallige sideelvene. Viss ein veit slik omtrent kvar elva startar så er det lettare å finne den raskaste vegen ned elva ved å fylgje straumen. 

Eg meinar at når Spellings Commission i USA har teke med open kjeldekode, opne standardar og open access så eksplisitt i sin rapport, så burde det vere eit godt utgangspunkt for å lage ein strategi for IKT i høgare utdanning også i Noreg. Men dette burde no deretter få konsekvensar for kva elevane grunnskulen burde lære. Medlemma i Spellings Commission har tydelegvis observert noko dei trur er ein varig og bra trend, ein trend som eg meinar er openbar for dei aller fleste.

For å bruke assosiasjonen med Kongo-elva, så har me no såpass gode koordinatar for å finne der elva startar at det er mogleg å finne den kortaste vegen gjennom jungelen og til havet ved å fylgje straumen, utan å måtte forville seg inn i dei utallige småelvene.

Her er lenka til ein disputt i kommisjonen, og til sjølve rapporten: 

http://insidehighered.com/news/2006/09/01/commission

Den 16 november, 2006 19:38, skrev  Jon dette:

Pål: Jeg antar at dette er rapporten du henviser til: A Test of Leadership: Charting the Future of U.S. Higher Education

Takk for tipset!

Den 18 november, 2006 22:15, skrev  Pål Lykkja dette:

Ja, "A Test of Leadership" er namnet på rapporten, ei strategisk perle. 

Pål

Den 18 mars, 2007 17:09, skrev  Morten Fahlvik dette:

Meg et bra innlegg Jon, og synd at denne debatten ikke løftes opp høyere. Jeg er stadig på utkikk etter informasjon om hvorfor skoleeier går til innkjøp av LMS. Så langt har jeg ikke funnet noe, men tar gjerne imot tips. Så langt er noe av momentene fra artikkelen til Bent Kure ved Høgskolen i Limmehammer(postet på http://www.hoyvis.no/index.asp?strUrl=1002269i&topExpand=1000071&subExpand= ) 

det nærmeste jeg kommer. Skolene har gått til anskaffelse fordi det er et must. Heldigvis ble ikke ordet LMS nevnt i program for digital kompetanse selv om de fleste skoleeiere tolket det slik at LMS var eneste farbare vei. 

Rapporten som Bent Kure nevner er publisert og ligger på http://udir.no/upload/Rapporter/LMS.pdf . 

Utdannings- og forskningsdepartementet ønsket å sette søkelyset på den pedagogiske merverdi ved bruk av digitale læringsplattformer. Departementet var særlig opptatt av å vinne erfaringer med i hvilken grad og på hvilken måte læringsplattformer påvirker elevenes læringsutbytte og læringsstrategier. 

Dessverre konkluderer ikke rapporten med noen krav eller ønsker til de digitale læringsplattformene. Det er også synd at rapporten utelukkende har sett på bruk av LMS'er og ikke inkludert andre former for digitale læringsarenaer. Rett nok sammendraget til rapporten opplyses det om at rapportens bruk av LMS skal være synonymt med begrepet digitale læringsplatformer, men i slik utviklingen i Norge har vært, er ikke LMS et like verdinøytralt begrep som digitale læringsarenaer. 

I rapportens kap. 3 er de fremtidige utviklingstrekkene sortert under overskriftene Teknologiske utviklingstrekk og Markedsmessige utviklingstrekk. Her kunne man ønsket seg en overskrift i retning av Pedagogiske og metodiske utviklingstrekk hvor momentet om mer individorienterte løsninger og mer personlige læringsomgivelser ble omtalt. Dette handler ikke om handler ikke om teknologi, men om metode. Det er viktig å få pedagogene inn i utviklingen og da må man slutte å sortere alt under overskriften teknologi. Det handler om å invitere inn de som er gode på metode og pedagogikk ikke fremmedgjøre og skremme dem vekk. 

Rapportens kap.5 omhandler utfordringer og anbefalinger. I dette kapittelet fokuseres det heldigvis på pedagogikk, men kun i sammenheng med ordet LMS. Det pekes på utfordringer om å bedre kunne utnytte eksisterende funksjonalitet i dagens LMS og anbefalingene går i retning av å komme med gode eksempler på pedagogisk bruk av LMS. Jeg hadde håpet at man i stedet ville gå i retning av en erkjennelse om at dagens LMS?er ikke er særlig pedagogiske og at man må få frem nye verktøy og nye arenaer slik at vi kan utnytte mulighetene som ligger i de digitale verktøyene. Det finnes eksempler på lærere som har klart å tyne mer ut av LMS?ene enn det produsentene av dem hadde sett for seg, men fremdeles hører dette til unntakene. Eksemplene på pedagogisk bruk av LMS?ene viser et sterkt lærer ? elev fokus. Det skjer lite mellom elevene. Når vi tenker på at Internett opprinnelig ble oppfunnet på bakgrunn av ønske om å kunne koble sammen tekster ved hjelp av hyperlinker er det merkelig at god pedagogisk bruk av LMS ikke inkluderer denne muligheten. Når vi samtidig vet at det finnes mange eksempler på god bruk at nettmediets egenskaper er det synd at dette ikke trekkes frem i en slik rapport.

....men når det skal sies.... Et søk gjennom rapporten avslører at ordet hypertekst ikke er nevnt i rapporten heller. 

.... men så lenge det ikke finnes noen uttalte ønsker om hvordan de digitale læringsarenaene skal hjelpe elevene og hvilke typer verktøy elevene kunne trenge er vi like langt.

Postet av Jon @ 21:50