01/25 Fysiske og virtuelle visningsrom
Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan digital teknologi kan utvide og berike de tradisjonelle rammene for visningsrom, samt øke tilgjengeligheten til disse rommene. Hensikten er å utforske hvordan ulike fysiske og virtuelle visningsformer kan ivareta essensielle kvaliteter ved utstillinger.
Vi spør: har virtuelle representasjoner blitt gode nok til å kunne støtte formativ vurdering?
Kan virtuelle visningsformater fungere på linje med fysiske formater i utstillingsrommet?
Prosjektet, «Fysiske og virtuelle visningsrom», gjennomføres i samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg til utstillingsformatene, er en sentral problemstilling i prosjektet er å vurdere om digitale, virtuelle representasjoner har tilstrekkelig kvalitet til å støtte vurdering i estetiske fag, som ofte har en materialbasert og kroppslig karakter.
Presentasjonen blir en avslutning på prosjektet Fysiske og virtuelle visningsrom. Prosjektet har kommet til en prototypefase der ting er blitt temmelig konkrete. Ikke minst fordi Ingvard har laget fysiske montere, som vi fyller med litt elektronikk og kode laget av Johannes Ringheim.
Ambisjonen er et nettverk av visningssteder, som kan knyttes sammen virtuelt. Objektene som stilles ut lokalt kan ses i andre gallerier, og oppleves sammen med objekter som fysisk befinner seg andre steder.
Metodisk arbeider prosjektet med å dokumentere og digitalisere utstillingsobjekter og visningsrom. Gjennom bruk av 360-kameraer og videodokumentasjon skapes digitale 3D-modeller av utstillingsobjektene. Den primære teknologien for å utvikle disse modellene er NeRF (Neural Radiance Fields), en avansert metode som kombinerer fotogrammetri og kunstig intelligens for å produsere realistiske tredimensjonale representasjoner (Mildenhall et al.).
Basert på 3D-modellene skapes det både to- og tredimensjonale digitale representasjoner, som kan brukes i projeksjonsvisninger og ulike virtuelle visningsopplevelser. Disse digitale representasjonene integreres i både fysiske og rent virtuelle omgivelser, og vi eksperimenterer med hvordan ulike visningsrom og arkitektur spiller sammen med de digitale modellene.
Forventede resultater inkluderer praktiske eksempler på hvordan en kan benytte enkle fotograferingsteknikker til å lage 3D-visualiseringer, som gir nyttige innblikk i hvordan digitale representasjoner kan supplere og utvide fysiske utstillingsformater. Resultatene vil videre bidra til diskusjoner om hvorvidt slike teknologier kan levere representasjoner av tilstrekkelig kvalitet til å kunne benyttes ved vurdering av kunstneriske og håndverksbaserte prosjekter. Dette kan særlig være relevant for lærere og studenter i estetiske fag, som får muligheten til å arbeide med og vurdere objekter på tvers av fysiske begrensninger.
Prosjektet representerer ny tilnærming til hvordan disse fagene kan presentere og evaluere materialbaserte verk i digitale formater. Ved å gjøre utstillinger tilgjengelige på tvers av geografiske begrensninger kan prosjektet bidra til å utvikle et bredere nettverk av visningssteder og formidlingsmetoder.
Gjennom denne utprøvingen av 3D-modellering og teknikker for visualisering skapes nye pedagogiske muligheter for både lærere og studenter i estetiske fag, og prosjektet kan dermed bidra til en videreutvikling av hvordan digitale teknologier kan inngå i kunst- og håndverksundervisning og -vurdering.
Bakgrunnen er et forsknings- og utviklingsarbeid der vi tar utgangspunkt i de estetiske fagene, og hvordan disse frembringer og viser frem resultater som er materialbaserte og kroppslige. Prosjektet “Fysiske og virtuelle visningsrom” er et samarbeid mellom HVL og UiS, og søker å utvikle utstillingsformater som kan ivareta sentrale kvaliteter ved fysiske visningsformater, samtidig som en åpner for visning på distanse. Dette vil kunne gjøre utstillinger tilgjengelig for et videre publikum og et nettverk av visningssteder. Offentlig visning er et viktig og nødvendig steg når undervisere og studenter skal utvikle kritiske perspektiv rundt kunstbasert og skapende virksomhet.
Vi jobber med sammenhenger mellom utstilte, fysiske objekter, arkitektur og visningsrom, som blir dokumentert med 360-kameraer og video. Opptakene brukes for å skape 3D-modeller av utstillingsobjekter. Den sentrale metoden for å skape 3D-modeller er NeRF-teknologi (Neural Radiance Fields) (Mildenhall et. al.), løsninger som kombinerer fotogrammetri med kunstig intelligens. Med utgangspunkt i en tredimensjonal modell kan en senere lage både to- og tredimensjonale digitale representasjoner i ulike former. De digitale representasjonene kan benyttes for projeksjonsvisninger og virtuelle representasjoner der gjenstander blir representert, dels i de fysiske rommene, dels også i rent virtuelle omgivelser.