05/23 Visuelle og skriftlige møter  med kunstig intelligens 

Min innledning til Rundeborddiskusjon – Læringsfestivalen 2023.

Mye har endret seg siden jeg sendte inn abstractet, og opplegget blir nok noe justert for å fange opp noe mer av de som skjer i tiden.

Oppsummering nedenfor:

Kommentarene i rødt er et forsøk på å få med noe jeg fanget opp, men er selvsagt også farget av min egen forforståelse og (mangel på) kunnskap. Jeg tillater meg likevel noen forsøk på egen refleksjon.

Mine kommentarer, etter diskusjonen rundt bordene og i plenum, i rødt. 

1. Kunstig intelligens endrer holdningene våre til digital undervisning



Her festet jeg meg ved nest siste utsagn, og vi diskuterte litt rundt dette. Det står i relasjon til linjen ovenfor, i og med at det jo er vurdering som i første omgang utfordres direkte. Så er selvsagt et av de vanskelige spørsmålene: hvor lang tid vil det ta før det påvirker undervisning. 

Jeg fikk litt innsyn i hvilke utfordringer det per i dag byr på for de som underviser programmering. her var det også en egen sesjon der en gruppe PhD-stipendiater hadde forsøkt seg med Chat-GPT (versjon 3.5) i et grunnkurs i C++. Ved bare å copy-paste eksamenstekstene og bruke svarene rått resulterte dette i en besvarelse som så vidt sto til en E. Samtidig skjønner vi at dette kommer til å bli bedre og at en D eller C raskt kan være inne rekkevidde. 

På mitt felt, blant annet digitalt bilde, har jeg i mange år hatt litt undervisning i grunnleggende bildemanipulasjon. Det handler gjerne om å finne et utvalg bilder og sette disse sammen til en sammenheng som fremstår som et nytt originalbilde. Mye av det studentene da jobber med er å finne bilder med perspektiv som kan sammenfalle og klippe vekk bakgrunn mm. Litt nitidig digitalt håndverk, i alle fall var det slik tidligere – nå finnes det et vell av tjenester som gjenkjenner objekter og dermed er i stand til å fjerne bakgrunner automatisk. Et ganske trivielt eksempel, men like fullt konkret. Neste fase er  selvsagt hele spekteret av genererte bilder.

2. Vi er bevisst de kompetansebehov UH-sektoren møter gjennom kunstig intelligens


Vi fikk ikke snakket mye om dette. Spørsmålet kunne nok vært mer presist, men det virker likevel som en ganske trygg antakelse at det er en gryende bevissthet i sektoren, og at vi i alle fall må følge med og være forberedt på å justere i forhold til endrede kompetansebehov. Samtidig er det svært mye “gammel” kompetanse som blir svært relevant. Igjen et eksempel fra mitt eget felt: skal man generere et bilde ved hjelp av KI kan man selvsagt bare be om noe og ta det som kommer “as is”. Men med kunnskap om stiler, brennvidder, filmtyper, perspektiv, lyssetting mm, sammen med evnen til å beskrive dette verbalt kommer man veldig mye lenger.

3. Vi føler et sterkt behov for å få opplæring i bruk av kunstig intelligens


En viss konsensus her, selv om det også ble tatt til orde for at den enkelte har et ansvar for å holde seg oppdatert. Det vanskeligste spørsmålet kommer trolig implisitt i første setning: det er vanskelig å vite hvilke minimuskunnskaper det er “bruk for”. I første omgang handler det nok først og fremst om å kunne utforme oppgaver og vurderingsformer slik at disse blir mer robuste ovenfor maskinelle former for juks. Men det kommer raskt spørsmål etter det, jmf pkt 1

4. Vi sliter med å forstå hvordan kunstig intelligens vil påvirke utdanning


Bare å slutte seg til dette. Selv eksperter er ikke sikre, ei heller enige. Kanskje en liten trøst at dommedagsprofeter til alle tider har tatt feil. Men, selv det fjerner ikke all tvil ….

5. Vi kan drive god utdanning i fremtiden, uten å ta i bruk kunstig intelligens


Vi diskuterte dette en del, og spørsmålet er svært kontekstavhengig. I noen fag kan en se for seg at bruk av KI vil måtte bli en integrert del. Samtidig, dersom en ser for seg at KI overtar mange oppgaver, vil det forskyve menneskelige ressurser i retning av det som kun mennesker kan gjøre (usikkert hvor de grensene går), men også i retning av det som gir mennesker opplevelse av mening.

Sett fra mitt ståsted, estetiske fag, fremstår dette som et område der en kan søke mening med utgangspunkt i det humane. De estetiske fagene har imidlertid ingen form for forrang her. Kanskje vil det tvert imot vokse frem disipliner som er nærmere knyttet til datavitenskap og livsvitenskap, men med en sterkere humanistisk profil.

6. Kunstig intelligens vil være splittende i mange fag


På kort sikt vil kanskje de fagene som er “teknologinære” bli viktigere, i alle fall i forhold til konsekvenser. Men hva skjer f eks med språkfagene dersom muntlig oversettelse, i sanntid blir så god at det ikke lenger gir “mening” å lære seg fremmedspråk? Språk vil uansett ha svært stor betydning, i spennet fra verbalspråk til kode, gitt at de som vil lykkes best i møte med teknologien vil være de som er i stand til å formulere spørsmål og problemer på en presis måte, samt være i stand til å evaluere og kontekstualisere de spørsmålene en får.

7. Kunstig intelligens vil gjøre det enklere å tilpasse undervisning til studentenes behov


Ikke diskutert i plenum, men dette synes ganske åpenbart. Det betyr samtidig ikke at det vil være enkelt å implementere i en utdanning.

8. Det er viktig for samfunnet at vi tar i bruk kunstig intelligens i utdanning


Igjen enighet. Det er vanskelig å se for seg at utdanning, som skal forberede mennesker på samfunns- og yrkesliv, ikke skal forholde seg til sentrale teknologier. Samtidig viser den pågående debatten om skjermtid i skolen at dette langt fra er opplagt.


Lite sideblikk på slutten. Jeg får lyst til å sitere tidligere leder i ITU (IT i utdanningen) Morten Søby. I et intervju med Morgenbladet uttalte han nylig: “– Det er merkelig at folks bekymring over hvordan de skal håndtere sine egne barns skjermtid, skal få dominere debatten om hvordan vi utnytter IKT i skolen”. 

Kanskje utdanningene, i alle fall lærerutdanning, må forberede våre studenter på nettopp denne typen problemstilling: de flommer over med KI-tjenester i privatsfæren og skolen blir sett på som den arenaen der en skal stramme inn.


De vanskelige spørsmålene kommer selvsagt når KI implementeres på ulike felt, gjerne utenfor utdanning. En debatt jeg selv fant interessant var spørsmålet om Bybanen i Bergen burde bli førerløs: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/jd1zp0/bybanen-boer-ikke-vaere-foererloes Meningen om dette var delte, men synes å koke ned til spørsmål om opplevd trygghet, både utenfor å inne i banen. Min tanke om den type spørsmål: skal noe kjøretøy noensinne bli autonomt, bør skinnegående transport stå først i køen. Mennesker kan da gjøre helt andre ting om bord.