05/14 MOOCs og digital læring
Innlegg under seminar -den 3. juni, i regi av Norsk fagbibliotekforening.
Hva er MOOCs ?
Kortversjonen i min tapning: MOOCs er rent nettbaserte kurs, som er åne for alle interesserte. Det dreier seg vanligvis om korte kurs, som gjerne krever 1-3 timer i uken i 5-8 uker. Her vil det selvsagt vareiere mye, men fellestrekket er at denne undervisningsformen er tilpasset situasjoner der dette kommer i tillegg, eller ved siden av mye annet.
Studentene er selv ansvarlig for progresjon, selv om det kan være bygget inn funksjoner for å støtte og motivere til gjennomføringen. Tilbudene er ofte uavhengig av studieåret, men de fleste har et felels oppstartstidspunkt og en intendert tidsmessig progresjon.
Kvaliteten er variabel, men de mest interessante tilbudene kjenentegens ghjerne av høy kvalitet på forelesere. Det kan også være brukt store ressurser på et gjennomarbeidet materiell.
MOOCs gir sjelden studiepoeng, da dette tilhører et annet segment av det internasjonale utdanningsmarkedet.
Hva kjennetegner digital læring ?
Rune Krumsvik fremhever learning analytics som noe av det interessante ved MOOCs. Her kan forskere sammen med bibliotekarer utgjøre et bra team for å bedre forstå og nyttegjøre seg de dataene en kan samle inn om studentadferd og resultater. Hvem er det som lykkes når kunnskap bygges ved hjelp av en bred sammensetning av applikasjoner og ulike former for innhold. Hva er det studentene gjør når de presterer veldig god i en MOOC? Her er det imidlertid vensetlig å være bevisste i forhold til etikk, noe som ikke alltid er godt ivaretatt ved forskning på MOOCs .
Pedagogikken er relativt fraværende i forhold til utviklinegn av MOOCs. Bygger ofte på “gammel” læringsteori og har en betydelig slagside mot forretningsmodeller.
Må se på strukturene om omgir læring og undervisning. Tyack og Cuban (1998) finner at når PCen møter klasserommet, så vinner klasserommet. Skal en lykeks må en skape en koherens der IKT kommer inn på alle nivå i undervisningen. Læringsformer må refleketeres i pensum og vurderingsformer.
Teknologien gjør noe med hvordan vi reagerer. Bevegelse fra et kognitivt læringssyn i retning av et sosialkonstruktuvistisk. Connectivism. Dette krever nye, digitale læringsstrategier.
Tilbakemeldinger som er tett på fungerer alltid. Tutoials som læreres selv har laget er dels et eksempel. Betyr at læreren betyr svært mye. Må ha en didaktisk IKT-kompetanse.
To modeller for å se kompetanser og dannig i en sammenheng.
Til venstre (Krumsvik, 2007: 72). Til høyre, min modell knyttet til Digital dannelse
Det ble litt diskusjon rundt at de fleste ønsker å skrive ut pensum. Læreboken har fremdeles en sentral plass. Jeg forsøkte meg som "djevelens advokat" og tok til orde for at papirboka vil forsvinne, og at en "disruptiv strategi" for bibliotekenes vedkommende vil være å fjerne seg fra avhengigheten av papir. Ser på min egen lesing: Jeg kan lese skjønnlitteratur på papir, og fotobøker på paiir er langt å foretrekke. Men skal jeg lese fag, da skyr jeg papir. Å lese på lesebrett med muligheter for enkelt å søke, merke og annotere, for så å kunne arbeide videre med tekstene etterpå går inn i en digital arbeidsflyt. Det samme gjelder alle typer notater. Tar jeg de på pair forsvinenr de, mens det jeg noterter digitalt kan lagres og gjenbrukes. At studenter leser på pair, gitt at det de skal oppnå er å tilegne seg akkurat det som står skrevet er så sin sak. Dette er en læringstaktikk (det er et ganske vesentlig skille mellom strategier og taktikker, også på undervisningsfeltet) som springer ut av at de som har strategisk makt. legger opp til vurderingsformer som favoriserer denne taktikken.
For å runde av dette med lesing på papir versus skjerm. Det gir etter mitt syn ikke mening å sammenligne to leseteknologier, papir versus skjerm, ved å sammenligne papirboka med lesing på en LCD-skjerm. Skal en gjøre en fornuftig sammenløigning må en se på lesing på lesebrett, med elektronisk blekk. For det første er dette en mye mer lineær leseopplevelse, distraskjsoner (som Facebook oa ) er ute av loopen, og mediet har mange av papirets gode egenskaper kombinert med didigtasler hjelpemidler. For min egen del er i alle fall verden blitt slik at om ikke teksten kommer over på lesebrettet, så er sjansene store for at den ikke blir lest.
Hvilke roller kan bibliotekene spille ?
Vanskelig spørsmål. I en MOOC-kontekst spiller bibliotekene per i dag først og fremst en rolle når innhold skal kvalitetssikres og rettigheter avklares. Dette er imidlertid en ganske perifer posisjon, og jeg forsøker å tenke mer proaktivt, og stiller spørsmålet: Hva kan det være, på områder der læring, undervisning og forskning er i endring, hvor biblioteket kan tilføre noe, som er helt annerledes enn hva de gjør i dag? Finnes det områder som andre ikke har "okkupert" (for å holde oss til strategiske metaforer) som bibliotekene kan gjøre til sine.
Det må være områder der biblioteket kan tilføre noe av unik verdi. Det man virkelig kan bli best på, ikke bare det alle er enige om at man bør være best på.
Finne områder der en kan ta posisjoner som andre ikkehar tatt eller har på radaren. Områder som i fremtiden kan vokse seg store.
Holde på kjerneverdier som åpen tilgang og gratisprinsippet.
Gitt mitt permiss om at innholdet er digitalt (det er uansett et premiss for MOOC-diskusjonen) ser jeg de mest naturlige områdene i tilknytning til å legge til rette for tilgang til informasjon. Det vil i praksis bety at bibliotekene bør forsøke å gjøre LMSenes (altså publiseringsarenaene) til sitt ansvarsområde. Pedagoger, medievitere, informatikere og andre har i liten gard vist interesse og /eller evne til å gripe disse publiseringsystemene ved roten, så dette området er fremdeles litt i spill. MOOCs kan være det som setter feltet litt i bevegelse og som åpner muligheter, noe Bibsys sin inntreden på arenanen kan sees som et tegn på.
Mitt råd er dermed å fokusere på høyre siden av figuen ovenfor: det som er knyttet til "Tilrettelegging for deling go samarbeid" og begynne å posisjonere bibliotekene i forhold til dette. Dette handler om å bli systemeier for læringsplattform, ta ansvar for medielagring og arkiveringsrutiner, sikre juridiske sider mm.
Innebærer det reelle endringer for utdanning ?
Det korte svaret er "Nei" - MOOCs i seg selv innebærer ingen endringer for utdanning. Men, det er selvsaght et "men", MOOCs er et av mange sympotomer / konsekvenser av den gjennomgripende digitaliseringen av alt innhold og så godt som alle tjenester. Dette fører til at programvare får en mye større betydning, noe MOOCs dels er et ekempel på.
På et litt mer banalt nivå, men ikke ubetydelig av den grunn, er tilgangen til læringsmateriell. Da LMSene kom på 2000-tallet beveget vi oss vekk fra en påbegynt utvikling der læringsmateriell ble lagt åpent ut på nett. Med LMSene havnet innholdet bak passordbeskyttelse. MOOCs enderer litt på denne logikken, noe som kan vise seg å være veldig positivt.
MOOCs svarer imidlertid bare delvis på utfordringer knyttet til f eks "mobilisering". Nå kan vi neppe sammenligne pressen og bibliotekene direkte, men noen av de udnerliggende utfordringene er de samme. Alle er enige om at papiraviser er best, men ingen vil med noen som helst fornuft investere langsiktig i en fremtid på papir. Klarer en å bygge tjenester som når brukerne på mobil og nettbrett er saken en annen. Kostnadene skal riktignok ned, men dette er programvarebaserte løsninger godt egnet til.
Bottom line: den som har kontroll på programvaren er den som sitter med de beste kortene.
