One Voice - 2017

Et gjenbruksprosjekt med smått religiøse overtoner. Det i lys av et samfunn hvor nettopp religion fremstår som litt rustent: kunnskap bør gi makt, religion bør ikke gi det. Den ene stemmen som trer ut av den tause majoritet, eller klarsynet som noen viser i situasjoner, der vi andre fremstår som heller rustne. Men, som på de fleste områder i livet: kvalitet er på ulike vis en funksjon av kvantitet: de fleste av oss utgjør massen, og en og annen gang trer noen frem. Hvem dette viser seg å være, i en gitt situasjon, er vanskelig å spå på forhånd. Det er samtidig en viss bestandighet i massen. Selv om den ruster, så holder den lenge, og skaper en form for fundament for de få som hever seg.

Prosjektet tok utgangspunkt i materialer funnet på stedet i kombinasjon med en enkel servomekanisme som beveger hånden. Servoen ble av flere grunner forlatt, ikke minst på grunn av at jeg ikke kom til noen god løsning som fungerte utendørs. Installasjonen fikk stå frem til nybygget på Kronstad ble igangsatt, vinteren 2017.