Brukerne vil organisere verden selv

Tittel var på et vis oppgitt på forhånd, men dette er min vri på "Brukerne vil organisere verden selv". Jeg er ikke helt sikker på om jeg snakket ifølge tittelen, men tror ikke det gjorde så mye.

Jeg begynner med et forsøk på å trekke opp noen lange linjer, og tar først en kjapp visitt innom Heraklits "panta rei", for med det å minne om at verden hele tiden er i forandring, og at informasjon alltid har blitt forstått og organiseret anderledes hver gang en ny informasjonsteknologi har blitt innført. Et klasifikasjonsystem som forholder seg til at en bok gjenfinnes på en bestemt hylle er imidlertid ikke nødvendigvis egnet i andre sammenhenger.

Det er naturlig å avlegge Melvil Dewey innførte sitt klassifikasjonssystem i 1874 (jeg blandet et øyeblikk Melvil med John, somtok sin PhD i 1884). Uansett, begge sto godt plantet i en tradisjon der mediene lot seg ordne ved hjelp av hyller og kartotekkort. Det er et vesentlig poeng at Dewey, dvs Melvil, introduserte dette kategoriseringsystemet fordi man allerede den gang slet med å holde orden på for mye informasjon.

I dag fordobles mengden av teknisk informasjon hvert annet år. Hva med annen offentlig informasjon? og Hva med all privat informasjon? Økningen er neppe mindre på disse områdene.

Så til det som mange nok opplever om litt sårt: Hva skjer når bøker ikke lenger distribueres på papir? Her viste jeg blant annet til hva New York Times kunne spart ved å gi alle sine abonnenter en Kindle. Poenget er at papirbasert distribusjon er uforholdsmesig dyrt - digital distribusjon er derimot tilnærmet gratis, og produksjonen kan organiseres på helt nye måter. Dermed vil det være et massivt, kommersielt press i retning av nettdistribusjon, straks "skjermene" blir gode nok til at brukerne ser seg best tjent med den elektroniske versjonen.

Alt blir gratis...

Denne påstanden ble etterfulgt av et skjermbilde som viser Anne Åsheim, som annonserte at Dagbladet økte prisen. Her resonerte jeg meg frem til at Dagbladet ikke lenger distribueres på papir i 2011. Det var nok et litt kjapt resonnement, et alternativ er jo at papiravisen blir, nettopp, gratis.

Særlig fagbibliotekene opplever ikke"gratistrenden" i dag - temaet Open Access kunne jeg ikke forfølge (denne videoen tar imidlertid tak i noen av de aktuelle problemstillingene). Men endringene kommer nok, om enn langsomt - det tar tid å riste ut etablerte økonomiske systemer. Jeg for min del forsøker så godt jeg kan å unngå kilder som ikke er åpent tilgjengelig. For noen er det en smertefull prosess, samtidig som det åpner muligheter for nye aktører. Etter hvert kommer dette til å medføre adskillig bedre informasjonsflyt, bedre forskning og større samfunnsmessige gevinster.

Neste spørsmål er hva skjer når informasjonskildene ikke lenger domineres av skriftlig tekst? Enn så lenge har tekst fremdeles ett enormt fortrinn knyttet til "metadata", men det kommer nye metoder for indeksering av video og bilder, slik at denne typen informasjon blir enklere å finne fram i. Nå er riktignok MSNBCs versjon av Obamas innsettelse knyttet til teksten, men dette viser tydelig hvordan kominasjonen av tekst (som metadata) og video fungerer.

Videre: "Alt" blir etter hvert lagret på nett og stadig mer blir tilgjengelig for alle (GDrive ol er like om hjørnet). Med tradisjonelle metoder får man kun kategorisert en brøkdel. Profesjonelle kan ikke gjøre jobben alene, de behøver hjelp fra amatører.

Jeg er begeistret for amatører (Amatør: av lat. amare elske; eg. 'elsker av kunst el. vitenskap'). Samlet kan nemlig brukerne som oftest (gjelder breddekunnskap, ikke spisskompetanse) mer enn den enkelte profesjonelle! Unntaket er nisjene hvor eksperter fremdeles råder. Fremtiden finnes i en mengde nisjer, kunsten er å koble disse nisjene til hverandre - å se på tvers.

Så til "Gjenfinningsproblemet". Det er ikke så lovende ut for bibliotekene: 89% av studentenes søk starter med en søkemotor, kun 2% velger bibliotekenes websider - ifølge Bibsys' behovsanalyse.

Innhold av kvalitet kan imidlertid spres effektivt innenfor rammene av løst organiserte (ofte uorganiserte) interessefellesskap. Skal bibliotekets nettsider oppleves som relevante i denne sammenhengen må de omfatte åpne kilder, også de som ikke er kvalitetssikret.