04/19 Utvidet undervisning
Et lite ordspill på Utvidet virkelighet (Augmented Reality – AR) – altså Utvidet undervisning.
Nedenfor en presentasjon der begynnelsen ble bruk som innledning til en diskusjon under UH-nett Vest sin samling på Solstrand, 3. april. Dette var en del av en sesjon i regi av arbeidsgruppen for digitalt samarbeid.
Bakteppet er dels ulike prosjekter og forsøk jeg har gjort i forbindelse med prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid, dels er det blitt il gjennom dialog med andre medlemmer i arbeidsgruppen. Utgangspunktet er at vi kan se noen klare trekk som peker fram mot en sammensmelting av eksisterende teknologier, og som har karakter av det en kan kalle disruptiv teknologi:
I bildet til høyre ser vi øverst HTC Vive. Bildet er tatt i fjor, og årets modell har fått to kamera i front (se nedenfor). Vi snakker her en løsning som fort koster 10 - 15.000 kroner. I tillegg behøver en en ganske kraftig datamaskin.
Bildekvaliteten begynner imidlertid å bli svært bra, men det er mye utstyr å drasse på. Slik dette fremstår i dag er det egnet for ulike former for demonstrasjoner og simuleringer, men temmelig uaktuelt i de fleste læringssituasjoner.
I den andre enden finner vi Snapchat sine briller. Disse er utstyrt med kamera og mikrofon, men har ingen visningsmuligheter. De selges imidlertid i Norge for godt under to tusen kroner, inkludert ladeetui. Det er ikke veldig vanskelig å forstille seg at slik briller om ikke lenge har bedre egenskaper enn dagens Microsoft Hololens (nedenfor) – en løsning som er i andre generasjon og har blitt svært overbevisende.
No
Hololens er også relativt dyr, og ikke noe en kan regne med å kjøpe inn i forbindelse med undervisning. Vi kan imidlertid være rimelig sikre på at denne teknologien vil bli mye rimeligere og bedre, og at dette kommer til å skje raskt.
I mellomtiden finnes det løsninger i et prissegment som nærmer seg det en kan se for seg at skoler kan ha råd til. Det mest overbevisende produktet (per april 2019 – en status som nok er kortvarig) er etter mitt syn Oculus Go. I presentasjonen viser jeg til bruk ved Ramstad skole. Vi snakker her om en løsning som koster mindre enn en iPad, og denne typen løsninger vil selvsagt også bare bli rimeligere. Det mest spenennde er at en kan kommunisere via disse enhetene, noe som gjør ulike former for virtuelle besøk til en opplevelse som kan deles med andre. Med det kan vi "ta med" de som skal lære til svært mange ulike steder og miljøer, som tidligere ikke har vært tilgjengelige for oss.
Spørsmålet er dermed: hvordan kan vi tenke oss ulike former for utdanning og formidling når vi om noen få år har løsninger som Hololens til prisen av Snapchat Spectacles, kombinert med svært rimelig produksjonsteknologi og gratis publisering.
Her er det åpnebare mulighet for ulike kulturelle uttrykk: