Åndsverk og rettigheter
Laget for etterutdanningskurs i digital kompetanse.
Åndsverk og rettigheter knyttet til disse
Opphavsretten reguleres av Åndsverkloven, men loven gir ingen klar og entydig definisjon på hva et åndsverk er. Generelt kan vi si at alle litterære og kunstneriske verk er åndsverk, forutsatt at verkene oppstår som et resultat av menneskers skapende innsats. Bilder fremstilt av f eks et webkamera, er ikke laget av mennesker og er i utgangspunktet ikke vernet i henhold til Åndsverkloven.
Åndsverk er et rent rettslig begrep, som angir hva som er eller kan være vernet av opphavsretten, og det nærmeste vi kommer en definisjon finner vi i Åndsverkloven § 1 annet ledd: "Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform,... "
Straks et åndsverk er skapt får den eller de som har skapt verket til et verk rettigheter til dette. Loven verner bare utformingen av et verk. Verket må være konkretisert i form av et eksemplar (gjelder kunstneriske uttrykk) fremført offentlig. En unik idé eller et konsept er imidlertid ikke vernet av åndsverkloven. Det er først når idéen blir konkretisert, at det oppstår noe som kan ha opphavsrettslig. Hvorvidt verket er publisert (tilgjengelig for offentligheten) har ingen betydning - f eks er et manuskript et åndsverk selv om det blir liggende i skrivebordskuffen.
Hva som regnes som åndsverk er ikke knyttet til estetiske eller andre kunstneriske kvaliteter. Hvorvidt et verk blir regnet som “godt” eller “dårlig” har dermed ingen betydning for et eventuelt vern.
Det er imidlertid en del verk,som ikke regnes som åndsverk. Man kan ikke få opphavsrett til en ide. Skal en ide beskyttes må den i tilfelle beskrives og beskyttes på andre måter, for eksempel i form av et patent (det er en helt annen problemstilling). Videre er ikke offentlige dokumenter som lover, forskrifter og rettsavgjørelser beskyttet av åndsverkloven. Rutinemessig innsamlet og systematisert materiale er heller ikke beskyttet, dog kan databaser få vern etter loven. Sist, men ikke minst: frambringelser som ikke er et resultat av en skapende innsats, er ikke beskyttet av loven.
Les mer: http://www.torvund.net/index.php?page=opph_intr_02
Creative Commons
Opphavspersonen(e) får automatisk en enerett til å reprodusere et verk. Det betyr at andre ikke fritt kan benytte et åndsverk. Opphavspersonen må alltid godkjenne bruk. Unntak er ved privat bruk, når vernetiden er ute (verket er “i det fri”) eller der det er snakk om sitat. Opphavspersonen kan imidlertid overføre overføre noen av sine rettigheter til andre. Dette må skje gjennom en konkret avtale, knyttet til det enkelte verk, og det er dette Creative Commons er til for.
Bak Creative Commons står en uavhengig stiftelse, som ble grunnlagt i 2001 i USA, med avleggere i mange land. Creative Commons Norge er dermed del av et internasjonalt nettverk, som samarbeider om å utarbeide lisenser tilpasset det respektive landenes juridiske regimer.
Creative Commons er et frivillig lisenssystem som tilbyr fleksible lisenser som opphavspersoner kan benytte, for på en enkel måte å tilby hele eller deler av sine verk gratis til offentligheten på bestemte vilkår.
Spill gjerne videoen, mens du aktivt klikker deg fram i presentasjonen.
Navngivelse Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt av rettighetshaver og lisensgiver (men ikke på en slik måte at det ser ut som om disse støtter deg eller bifaller din bruk av verket).
Ikke-kommersiell Du kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål.
Ingen bearbeidelse Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket.
Dele på samme vilkår Dersom du gjør endringer skal det nye verket gjørs tilgjengelig for allmennheten på samme vilkår som det opprinnelig verket.
Kun navngivelse
Navngivelse - Ingen bearbeidelse
Navngivelse - Del på like vilkår
Navngivelse - Ikke kommersiell
Navngivelse - Ikke kommersiell - Ingen bearbeidelse
Navngivelse - Ikke kommersiell - Del på like vilkår
Alle samarbeidsprosjekter har både en teknisk og en juridisk side: for det første må den enkelte brukerne på en enkel måte kunne kopiere innholdet, slik at dette kan bruker i nye sammenhenger. Samtidig må brukerne gis rettigheter, som gjør denne kopieringen lovlig. Dette skjer gjennom avtaler, som Creative Commons. Wikipedias innhold kan derfor kopieres, modifiseres og redistribueres så lenge brukerne gir sine brukere de samme rettighetene, og så lenge Wikipedia krediteres som kilde (no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Opphavsrett).
Det finnes etter hvert en lang rekke innholdstjenester som legger til rette for at brukerne kan dele sitt innhold med andre og knytte en Creative Commons lisens til dette. Det finnes også andre, noenlunde tilsvarende lisensregimer. Mest kjent er trolig GNU General Public License, som blir mye brukt ved distribusjon av programvare som åpen kildekode.
Hensikten med Creative Commons
Når noen skaper et åndsverk oppstår automatisk et vern gjennom åndsverkloven. Lovens sier at «alle rettigheter er reservert rettighetshaver», noe som betyr at andre enn opphavspersonen i utganspunktet ikke kan fremstille eksemplarer eller fremføre verket offentlig. I noen sammenhenger ønsker vi imidlertid at andre skal kunne bruke, og/elelr endre på det vi har laget. For eksempel vil et kollektivt prosjekt som Wikipedia være umulig dersom bidragsyterne ikke tillot unntak fra åndsverksloven.
Finne CC-lisensiert materiale
FlickrCC
Alltid krediter fotografen skikkelig
Når vi har funnet et bilde på Flickr må vi alltid kreditere opphavspersonen på en skikkelig måte.
Tjenesten ImageCodr.org hjelper oss med dette:
FlickrCC er en tjeneste som du finner på adressen FlickrCC.bluemountain.net. Her kan du søke i CC-lisensierte bilder på Flickr
Bildesøk via Google
Search.creativecommons.org
CC-lisensiere eget materiale
NDLA
Mange mener mye om Nasjonal Digital LæringsArena, men noe en ikke kan ta fra dem er at innholdet lar seg gjenbruke. Riktignok er dette skrevet for videregående skole, men siden vi fritt kan editere teksten, så kan mye av materialet tilpasses andre klassetrinn. Husk bare å kreditere opphavspersonene.
Eksemplet viser et oppslag om drivhuseffekten, som du finner her: http://ndla.no/nn/node/48993#
Les mer
Lommejuss omkring digitale medier
av Gisle Hannemyr
av Olav Torvund
Del rett - Norgesuniversitetet