12/13 Mediumdesign seminar
Prosjektet "Utvikling av medierike ebøker" presenterte
Jeg innledet denne seminardagen med å plukke opp tråden fra Lars Nyre sitt innlegg dagen før. Nyre tok blant annet for seg mediumdesign som et alternativ og supplement til kritisk medieforskning. Mitt prespektiv var knyttet til hvordan vi kan jobbe med et begrepsapparat som lar oss snakke om mediumdesign på tvers av teoretiske og praktiske innfallsvinkler. Utgangspunktet var to fellestrekk som preget innleggene i løpet av dagen, i tillegg til mediumdesign: lokalisering (gjennom posisjon) og dokumentar (forholdet til omgivelsene).
Max Horkheimer: kritisk teori forholder seg til mennesker som produsenter av sine egne forståelsesrammer og har dermed gitt oss et vokabular for å snakke om medier i forbindelse med fortolkning. Begrepene for å snakke om design er derimot ikke tilsvarende utviklet.
Mitt hovedpoeng er at vi bør tenke på mediumdesign på et konseptuelt nivå, før vi dukker ned i konkrete design. De begrepene vi tar i bruk bør ha fokus på hvilke egenskaper designprosessen skal ende opp med - skape et språk som lar oss snakke om design fra et utviklerståsted.
Begreper er verktøy for tanken, og det å sette ord på ønsket funksjonalitet er en viktig del av en designprosess - design da forstått som noe som angår alle de sidene ved et medium som lar seg påvirke av avsenderen. Design influerer på:
Teksten - Innholdet slik dette blir produsert og presentert ordlegger vi oss når vi initierer, planlegger, gjennomfører og
Eksemplaret - en tankegang som i fremdeles preger medieøkonomien og påvirker hvordan vi må snakke om designvalg
Leseenheten - får stadig nye sensorer og funksjoner
Parateksten - alt det som omgir en tekst får nye former
Et kjennetegn ved mediumdesign kan sies å være hensynet både til rammeverk, innhold og form.
Modell med tre akser:
Representasjon (visuelt, auditivt, taktilt) - omgivelser
Hvordan utnytte de mulighetene som ligger i disse nivåene
Fortid - Nåtid - Fremtid
Designspørsmål knyttet til hvordan vi får frem skillet - utforming av tekniske løsninger
Fiksjon - Dokumentar
Innholdsproduksjon
Skillet mellom teksttyper: argumentasjon, beskrivelse og fortelling
Det visuelle får ofte forrang. Finnes mange visuelle designere, men relativt få lyddesignere - skyldes de mediene vi har hatt frem til nå. Med posisjonering oppstår nye muligheter der lyd har noen kvaliteter som det visuelle ikke kan matche.
Auditive grensesnitt - hva er godt begrepsapparat?
Diegetisk (lyd som en del av historiens univers) - ikke diegetisk (lyd som ligger utenfor historiens univers)
Forholdet til tid og romlighet - Stedsfremstilling
Sted (platea)
Lokasjon (lokus)
Rom (spatium)
Et posisjonert uttrykk endrer potensielt et sted fra å være allment (platea) til å bli noe spesielt (lokus).
Først i dette samspillet er det naturlig å snakke om lokaliserte medier.
Medium og sted samvirker og skaper sammen opplevelsen av en lokasjon.
Knyttet til begreper som Stedsforståelse - Stedsidentitet, og sammenhengene mellom fysisk sted og lokasjon. Kevin Lynch - "The Image of the City"
Stier (paths) - Individuelle ruter
Distrikter (districts) - Områder med felles kjennetegn
Grenser (edges) - Skiller mellom områder
Landemerker (landmarks) - Lett gjenfinnbare steder (lokasjoner)
Noder (nodes) - Steder der individuelle ruter møtes
“Teknisk” kontekts
Bruker (knyttet til “meningsvare”) - programvare - nettverk - maskinvare
Det vi kan kalle en teknisk kontekst handler om samvirke mellom ulike artefakter
Bruksmessig kontekst
Kulturelt, sosialt, individuelt, materielt
En bruksmessig kontekst beveger seg fra det globale, via mindre sosiale sammenstillinger til individet og ned på de rent materielle egenskapene, som i en viss forstand også er tekniske.