09/14 Speilånd
I samarbeid med biblioteket har Senter for nye medier, med undertegnede som idemaker, primus motor og snekker, skapt videoinnstalasjonen “Speilånd”. Speilånd leker med forholdet mellom representasjon og tid, men det ligger også en mening bak. Det virtuelle speilet oppfordrer betrakteren til å ta det litt langsomt - til å ta en liten “kunstpause” i en ellers travel hverdag. Den som kun haster forbi vil knapt bli synlig, mens den som stopper litt opp blir gradvis mer synlig, både for seg selv og andre.
Speilånd er et verk som står i gjeld til Øyvind Kolås sin installasjon Åndsspeil. Jeg fikk se Åndsspeil for første gang i en kjeller utenfor Barcelona, men hvelvet tak og murvegger – ikke helt ulikt veggene i biblioteket på Kronstad, og inspirerende. Som Åndsspeil visker Speilånd ut betrakteren av bildet, dersom vedkommende ikke står stille.
Flere kolleger har vært involvert i prosjektet, som også er blitt hjulpet fram ved hjelp av lån av rom og utstyr fra kunst og håndverk og fra drift. Installasjonen er satt sammen av en rekke ting som har blitt til overs etter flyttingen. Platene dekket parketten i idrettsbygget, skjermen sto i et møterom i Nygårdsgaten, og datamaskinen som styrer det hele sto på kontoret til en ansatt som er gått av med pensjon. Programvaren er basert på åpen kildekode, og deretter modifisert for formålet av Oddbjørn Øvernes ved Senter for nye medier . Gullrammen stammer opprinnelig fra München, og får symbolisere internasjonalisering ved HiB.
Speilånd med lansert under den offisielle åpningen av biblioteket på Kronstad. Du kan også oppleve lydinstallasjonen (lokativt hørespill) Tilhører, samme sted:
Speilånd manipulerer det visuelle i forhold til tid, og kommer til å stå i forhold til et annet verk – Tilhører. Sistnevnte er en lokativ, mikroposisjonert fortelling. Det dreier seg svært kort fortalt om å manipulere lyd i forhold til rom. Slik sett henger de to verkene sammen.
Både “Speilånd” og “Tilhører” er et forsøk på å knytte forbindelser mellom forskning, utvikling og konkrete uttrykk:
– Programvaren manipulerer forholdet mellom tid, fysisk rom og virtuelle representasjoner. Vi som jobber med digitale medier driver jo egentlig med dette i alt vi gjør, men kan godt være oss dette mer bevisst, sier Hoem, i et kort intervju med seg selv.
Mer om installasjonen i biblioteket
