Kunstprosjekter‎ > ‎

Drit i det – 2017

Se videoer mm fra konserten som avsluttet prosjektet.

Forbipasserende ved høgskolebygget på Kronstad har kanskje fått med seg at det har kommet opp et lite “tilbygg” ved hovedinngangen. Det som kan se ut som en tradisjonell utedo vil bli stående her gjennom adventstiden. Over nyttår flyttes utedoen inn i høgskolebygget og blir åpent for publikum, da i form av en lydinstallasjon. Alle kan bidra til installasjonen gjennom egne anonyme ytringer, via nettsiden http://dritprat.no.

Utedoen er del av et midlertidig kunstprosjekt, under paraplyen Vågestykke, iscenesatt av Jostein Stalheim og Jon Hoem som begge jobber ved høgskolen. Sist uke var de to travelt opptatt med å få installasjonen på plass.

– Det er imidlertid ikke utedoen som sådan som er hovedpoenget. Dette er del av en lydinstallasjon, som handler om å skape en arena for det som ellers ikke blir sagt, særlig med tanke på den brytningstiden høgskolen er inne i,
forklarer Stalheim og Hoem.

Prosjektet er støttet av KORO
(Kunst i offentlige rom) ved kuratorene Sissel Lillebostad og Trond Hugo Haugen.

– Prosjektene som støttes gjennom Vågestykke skal handle om er å aktivisere høgskolens oppdrag og ambisjoner. Vi har sett etter prosjekter som kan utfordre vante tankesett, samtidig som de kan bidra til å utvikle høgskolen og fremme nye ideer om institusjonens rolle, sier Sissel Lillebostad. 

Hoem og Stalheim forteller at de jobbet lenge med å utvikle prosjektet. Ideen har hele tiden vært å jobbe med forholdet mellom det offentlige og det private: Det folk sier når mange kan høre, satt opp mot hvordan den enkelte velger å formulere sine meninger og diskuterer med andre på tomannshånd. Utedoen kan i denne sammenhengen betraktes som en halvoffentlig sfære.

– Jeg ser for meg husmannen som måtte slite på åkeren til storbonden. I slike sammenhenger var det nok best å holde kjeft, bite tenna sammen og gjøre jobben. Men straks to arbeidsfolk kunne møtes, utenfor storbondens kontroll, kunne praten gå løsere. Utedoen er slik sett både et konkret sted og et bilde på hvordan ytringer kan komme friere til uttrykk, sier Hoem.

Nettopp utedoen som et sted der en kan uttrykke seg fritt har blitt kjernen i prosjektet. Alle som er berørt av de pågående endringene, fram mot Høgskolen på Vestlandet, skal kunne komme til orde og samtidig bli del av et kunstverk.
¨
Ytringer mottas på egen nettside
– Alle kan ytre seg anonymt via en nettside (www.dritprat.no). Disse ytringene vil vi redigere og spille inn, og de blir dermed del av lydinstallasjonen og et eget korverk, forteller Stalheim. Han er ansvarlig for korverket, med utgangspunkt i de innsendte bidragene.

– Vi tror dette kan bli en veldig spennende måte å formidle folks meninger på, samtidig som det i seg selv blir en særegen opplevelse, sier Hoem.

KOROs Sissel Lillebostad forklarer at verket på denne måten plasserer seg inn i en lang tradisjon. Klagekoret – den sam- eller flerstemte klagingen – er ikke bare et uttrykk på folkemunne, men også noe som har blitt realisert på musikkfestivaler. Et eksempel er ved Ulimafestivalen i 2012.

Hoem og Stalheim er opptatte av at de ønsker forskjellige meninger, ikke nødvendigvis bare klager.

– Ulike meninger er i seg selv viktige for en debatt, samtidig som det blir spennende å arbeide med, sier Stalheim.

Planen er at utedoen skal stå utenfor høgskolen de kommende ukene. Deretter skal installasjonen flyttes inn i foajéen, i midten av januar. Samtidig vil den bli åpnet slik at publikum kan komme inn og oppleve alle “klagene” som er sendt inn.

– Installasjonen er en opplevelse av lyd og sted, som til slutt samler uttrykkene til et helhetlig verk. Her kan med andre ord folk bli medskapere, både som en del av en installasjon og i form av et korverk, sier Stalheim.

Med det oppfordres alle til å besøke nettsiden www.dritprat.no og sende inn sine meninger om høgskolefusjonen. Stalheim og Hoem legger opp til stor takhøyde, men understreker like fullt at det selvfølgelig ikke vil være rom for hets og personkarakteristikker.

– Vi ønsker friske uttrykk om saker som opptar folk og på institusjonens rolle, avslutter de.

Prosjektet har også involvert studenter i deler av arbeidet. Blant annet involverte dette eksperimenter med komposisjonsmaling, som er brukt på den endelige innstallasjonen.

Flyttebyrået, her representert ved koransvarlige Jostein, satte i gang i morgentimene. Konstruktøren, undertegnede, er på dette tidspunktet svakt bekymret for om doningen vil klare å passere ujevnheter på veien. Liten tue kan som kjent velte stort lass.


Et lite hus kom seg etter hvert hele veien bort til det store huset. her skal det stå helt fram til Høgskolen på vestlandet er en realitet. Dvs, den 10. januar flyttes dassen inn og åpnes for publikum.


I mellomtiden håper vi på at folk tar muligheten i bruk. Send inn dine bekymringer, klager, tanker, epistler, fortellinger mm via www.dritprat.no. Alle som mener noe om høgskolefusjonen, i utvidet forstand, oppfordres til å bidra. Ikke minst gjelder det alle de som ikke sogner til kampus Kronstad. Så blir dette med i verket som åpner den 10. januar og som til slutt ender opp som et korverk.


For noen dager siden trillet vi inn utedoen, som nå står vel plassert i passende omgivelser:

Fargene på en tradisjonell utedo står ganske godt til høgskolens interiør :)

Straks alle bryterne fungerer som de skal er det tidligere kollega Johannes som står for den tekniske implementeringen, slik at sensorene snakker med datamaskinene. Vi bruker i alt tre små datamaskiner, som sammen styrer et ganske komplekst lydbilde, dels ferdig innspilt og dels knyttet til informasjon fra sensorer. Sånn sett minner prosjektet litt om "Tilhører", som jeg og Johannes sto for i 2014, men  ut over det er mye annerledes i dette prosjektet.

Teknisk rom er oppe og de første lydene settes i gang.
Takk til kollega Ingvard, for en skikkelig autentisk plakat. ikke noe utprint dette. ekte saker fra den tiden røyking i uthusene ikke var til å spøke med.