Prosjektet "Utvikling av medierike ebøker" presenterte Max Horkheimer: kritisk teori forholder seg til mennesker som produsenter av sine egne forståelsesrammer og har dermed gitt oss et vokabular for å snakke om medier i forbindelse med fortolkning. Begrepene for å snakke om design er derimot ikke tilsvarende utviklet. Mitt hovedpoeng er at vi bør tenke på mediumdesign på et konseptuelt nivå, før vi dukker ned i konkrete design. De begrepene vi tar i bruk bør ha fokus på hvilke egenskaper designprosessen skal ende opp med - skape et språk som lar oss snakke om design fra et utviklerståsted. Begreper er verktøy for tanken, og det å sette ord på ønsket funksjonalitet er en viktig del av en designprosess - design da forstått som noe som angår alle de sidene ved et medium som lar seg påvirke av avsenderen. Design influerer på:
Modell med tre akser:
Det visuelle får ofte forrang. Finnes mange visuelle designere, men relativt få lyddesignere - skyldes de mediene vi har hatt frem til nå. Med posisjonering oppstår nye muligheter der lyd har noen kvaliteter som det visuelle ikke kan matche. Auditive grensesnitt - hva er godt begrepsapparat? Diegetisk (lyd som en del av historiens univers) - ikke diegetisk (lyd som ligger utenfor historiens univers) Forholdet til tid og romlighet - Stedsfremstilling
Først i dette samspillet er det naturlig å snakke om lokaliserte medier. Medium og sted samvirker og skaper sammen opplevelsen av en lokasjon. Knyttet til begreper som Stedsforståelse - Stedsidentitet, og sammenhengene mellom fysisk sted og lokasjon. Kevin Lynch - "The Image of the City"
“Teknisk” kontekts Bruker (knyttet til “meningsvare”) - programvare - nettverk - maskinvare Det vi kan kalle en teknisk kontekst handler om samvirke mellom ulike artefakter Bruksmessig kontekst Kulturelt, sosialt, individuelt, materielt En bruksmessig kontekst beveger seg fra det globale, via mindre sosiale sammenstillinger til individet og ned på de rent materielle egenskapene, som i en viss forstand også er tekniske. |
Presentasjoner > 2013 >