Presentasjoner‎ > ‎2011‎ > ‎

07/11 Publiseringsutfordringer knyttet til audiovisuelt materiale

Presentasjon holdt ved Norgesuniversitetets høstkonferanse 2011 den 19 og 20. september, her med utfyllende kommentarer. Under konferansen ble det presentert erfaringer fra noen av prosjektene som har fått støtte, blant annet Audiovisuell journalistikk / Webdokumentar. Jeg snakket om vurderinger, uttesting og konkrete erfaringer med ulike løsninger for videopublisering.

Etter noen (om)veier har vi endt opp med å velge YouTube som plattform, noe jeg her begrunner i noe mer detalj.



I tillegg til å vær en relativt fleksibel publiseringsløsning tilbyr YouTube nå en rekke tilleggsfunksjoner, som er nyttige i forskjellige sammenhenger:



Redigering



Klipp som er knyttet til brukerens konto eller delt med en CC-lisens, som tillater fri gjenbruk - forutsatt at opphavspersonen navngis). En kan velge mellom denne lisensen eller "Standard" lisens. Velger en sistnevnte kan en også velge «Ikke oppført», noe som betyr at kun personer som har linken kan se videoen. Linken kan deles med andre, men ellers er ikke videoen synlig på YouTube.

Når det gjelder redigeringsfunksjonene er disse temmelig basale. Klipp kan legges til og trekkes fra, de kan flyttes på og en kan sette inn- og utpunkt. En kan også benytte overganger og legge på et ekstra lydspor. Bruksmåtene blir dermed ganske begrenset, men funksjonen kan brukes i nødsfall, og er ganske godt egent for å introdusere studentene til fortellerteknikk med video. I studiet Webdokumentar er bruken i første omgang knyttet til at vi tilgjengeliggjør et kommentarspor (lyd), som studentene så får i oppgave å bildelegge med tilgjengelig videomateriale.

Kommentarer og annotering


Dette er en funksjonalitet som vi opplever som nyttig i analysesammenheng, både når faglærer legger ut materiale og i tilfeller der studenten forventes å foreta en grundigere analyse av et nettsted, eller en tilgjengelig video.

Bruken av annoteringsfunksjonen er gjerne knyttet til skjermopptak, f eks der faglærer klikker eg rundt på et nettsted og kommenterer de enkelte mulighetene og løsningene som er valgt. Når denne videoen publiseres settes den gjerne inn i en sammenheng med skriftlig materiale. I tillegg kan det noen ganger være formålstjenlig å knytte skriftlige kommentarer direkte til deler av videobildet, noe annoteringsfunksjonen er godt egnet til. At studentene i etterkant kan slå av og på dette informasjonslaget er også et pluss.

Effekter


Mulighetene til å legge effekter på videobildene er kanskje ikke like interessante i alle fag, men i Webdokumentar gir det en mulighet til raskt å gi studentene et innblikk i slike funksjoner. Muligheten til å stabilisere videobilder, f eks tatt med håndholdt kamera, er imidlertid en funksjon som flere nok vil oppleve som nyttig.

Når kameraet er svært urolig, som i eksemplet ovenfor, vil en ofte oppleve at utsnittet begrenses ganske kraftig. Har en tatt en viss høyde for dette på forhånd, ved å filme med et noe større utsnitt enn det man trenger, kan resultatet bli rimelig bra. Dette er selvsagt en nødløsning, som ikke på noen måte kan erstatte bruk av stativ, men som kan redde opptak som skjemmes av ustødig kameraføring.

Publisering



Funksjonene for å legge videoer inn på andre nettsider er gjennomgående gode, enten dette skjer i form av embed-kode eller der en inkluderer en video i Googl Sites, som vist ovenfor.

Videokommentarer - Innspilling direkte i nettleseren



Dette er en funksjon som vi i liten grad har benyttet, men som har et potensiale dersom en foretrekker å gi en tilbakemelding eller en kommentar i form av en video. Innspillingen skjer direkte i nettleseren, via maskinens webkamera.

Publiseringsflyt

Løsningene vi har sett på så langt kommer som "default" for enhver YouTube-bruker. I tillegg har vi valgt å benytte YouTube Direct, en løsning som forutsetter noe utviklingsarbeid. Funksjonaliteten er ganske greit beskrevet i denne videoen, som du også finner i presentasjonen i toppen av denne artikkelen.



Essensen her er at studentene kan publisere fritt på sine kontoer, og deretter melde inn videoer de ønsker å fremheve (en form for skille mellom arbeidsmappe og utvalgsmappe) via YouTube Direct. Dette gir oss redaksjonell kontroll, uten at vi behøver å legge mye arbeid ned i et egenutviklet administrasjonsgrensesnitt mot den publiseringsløsningen vi benytter.

Alt kan selvsagt ikke gjøres automatisk, og YouTube Direct er da heller ingen forutsetning for et system med studentpublisering og redaksjonell kontroll. Dette kan oppnås på mange måter, med mer eller mindre "manuelle" metoder.

Fordeler med YouTube
  • Mange funksjoner. 
  • Hostet. 
  • Stabilt. 
  • Kan delvis integreres i egne løsninger. 
  • Gratis. 
  • Studentene beholder kontroll. 
Ulemper med YouTube
  • Institusjonen har ingen direkte kontroll med dataene. 
  • Metadata 
    • begrensede muligheter, men kan et stykke på vei oppfylles med tredjeparts løsninger
  • Prisgitt leverandørens vilkår. 
  • Kort vei til utenomfaglig materiale. 
  • Mindre muligheter for egen "branding"
Comments