Presentasjoner‎ > ‎2009‎ > ‎

Mellom transmisjon og emergens

Foredrag holdt under Wikimedia Academy i Bergen, oktober 2009.
Med utgangspunkt i ulike kommunikasjonsmønstre diskuteres de endringene som oppstår når brukerene får mulighet til å gå inn i helt nye roller, slik blant annet Wikipedia eksemplifiserer. De generelle utviklingstrekkene blir diskutert med tanke på hvordan en forholder seg til formidling av informasjon og utvikling av nettbaserte læringsressurser. Hvordan legge best mulig til rette for kollektiv deltagelse og gjenbruk av innhold?

Ting har det med å forandre seg litt når en begynner å konkretisere ideene, men slik ser i alle fall presentasjonen ut:

Det hele var et litt dristig prosjekt, gitt at jeg ikke har forsket konkret på Wikipedia. Samtidig har jeg holdt på ganske mye med forholdet mellom individuelle og kollektive bidrag, om enn i andre sammenhenger. Betydningen av "åpne systemer" er også noe jeg har vært opptatt av.

 
Ostrom forklarer deler av sitt arbeid
For virkelig å hoppe ut i det begynte jeg ned Elinor Ostrom og Oliver Williamson, som deler årets Nobelpris i økonomi.

- Williamson har gjeve viktige bidrag når det handlar om korleis økonomiske aktivitetar bør organiserast, det være seg internt i bedrifta, gjennom kontraktar eller samarbeid med andre, eller overlate til marknaden. Ronald H. Coase fekk nobelprisen i økonomi for ideen til dette perspektivet i 1991, mens det er Williamson som har bygd rammeverket rundt det, sier Sven Haugland ved Institutt for Strategi og ledelse ved NHH.

- Elinor Ostrom har undersøkt i kva grad ulike aktørar bidreg i forvaltning av fellesgode. Ho tek utgangspunkt i studiar av konkrete case i ei rekkje land, og har gjort ein del overraskande observasjonar. Til dømes syner det seg at mange aktørar bidreg meir enn ein skulle tru. Og dersom ein har ein fri og demokratisk organiseringsprosess blir bidraga større og reguleringa av ressursbruk ofte betre enn om aktørane blir pålagt ein styringsstruktur som er pålagt av staten eller private institusjonar, sier Eirik Gaard Kristiansen ved Institutt for samfunnsøkonomi, også han fra NHH.

Jeg henger meg på begrepene "Styringskostnader" og "Transaksjonskostnader" og hvordan noe av Wikipedias suksess kan forklares ved at man har en modell som balanserer forholdet mellom indivd og kollektiv på en måte som holder disse kostnadene nede. Det hjelper selvsagt at folk bidrar gratis, men da hadde hatt liten betydning dersom systemet ikke lot dem bidra på en effektiv og ubyråkratisk måte. De som bidrar investerer sin egen tid, noe som også har en verdi som den enkelte sjelden er interessert i å sløse bort.

At Store norske leksikon ikke lykkes skyldes at man ikke har klart å få tilstrekkelig mange til å bidra med gratis arbeid. Trolig er det en for komplisert prosess knyttet til kvalitetskontroll mm, noe som fører til at "kostnaden" blir for høy for mange potensielle bidragsytere. Mangelen av en fri lisens gjør dessuten sitt til at det blir vanskelig å skape følelsen av et kollektivt prosjekt, som er en av forutsetningene for Wikipedias suksess. Det er ikke mangelen på flere millioner som gjør at SNL ikke lykkes, men en modell som gjør at de bruker for lang tid på å røkte informasjonen sin.

Jeg gjorde forresten et poeng av at det ikke nødvendigvis er antall feil i en publikasjon som er det avgjørende, men hvordan feil oppdages og rettes. Skal man bruke millioner på å holde norsk språk ved like er trolig de pengene best anvendt på Wikipedia. Dessverre for de tradisjonelle forlagene kommer nok også den dagen da flinke lærere tar inn over seg hvordan informasjon best spres og gjenbrukes, noe som vil gi prosjekter som NDLA vind i seilene. Foreløpig er jo dette et prosjekt som trenger betydelig fødselshjelp, men de underliggende problemstillingene knyttet til produksjon og revisjon av informasjon er sammenlignbare på mange nivåer. Forstå meg rett: jeg tror ikke at NDLA kan wikifiseres totalt - grunnen er at et pensum nødvendigvis er en styrt prosess, noe som involverer betydelige styringskostnader. Deler av prosessen, som kan tillates å leve et friere liv, kan imidlertid åpnes opp (sammenlign lysbilde 11 og 12) noe NDLA kan få til dersom de får skikk på delingsarenaen. Foreløpig er løsningen alt for dårlig. Mye kunne nok vært gjort bare ved å installere en Wikimedia-løsning fremfor å rote seg bort i et egenprodusert rammeverk.

For høye kostnader, knyttet til folks tid, er en skikkelig snublestein. Jeg advarte derfor mot en eventuell utvikling av Wikipedia i retning av økt fokus på individualisering, der man forutsetter pålogging og sporing av hvem som har kommet med hvilke bidrag (det var flere av innlederne som tok til orde for det). I alle fall ville dette være en en real obstruksjon for min del. Riktignok bidrar jeg ikke så ofte, men likevel atskillig mer en en gjennomsnittlig nettbruker, og det skjer nesten alltid uten å være pålogget Wikipedia. Under konferansen ble det da også bekreftet at en betydelig andel bidrag kommer anonymt.

Spørsmålet blir så hvordan, eller om Wikipedias suksess kan overføres til andre områder, som utdanning og formidlingsarbeid. Her er mitt perspektiv videre enn det å se på Wikipedia som modell alene, jeg er mer interessert i de fenomenene som Wikipedia er en represenrtant for. Her snakker jeg litt om kommunikasjonsmønstre, men sneier også innom åpne innovasjonsprosesser på slide nr 10. Poenget mitt er at prosesser som styres mot konkrete mål øker styringskostnadene, samtidig som det stenger for informasjon som noen anser som mindre relevant. At alt kan ha høy relevans for noen er Wikipedias styrke.

Selv om mediehverdagen vår har forandret seg radikalt de siste 20 årene, noe som har fått konsekvenser for kommunikasjonsmønstrene, sitter vi fremdeles med medieorganisasjoner som er fundert på en strategisk tankegang hvor kontroll er ansett som vesentlig. Wikipedias styrke ligger i det kollektive, der indvidier må forholde seg til hverandre taktisk, og hvor sentralisert kontroll er nærmest umulig.

Her kommer igjen en liten advarsel til Wikipedia-miljøet: Som 90-9-1-regelen illusterer (lysbilde 25) er det en svært liten gruppe som bidrar mye. For Wikipedias del er dette i all hovedsak menn (kun 13% kvinner). På onsdag ble det snakket om omdømmebomber i forhold til Wikipedia, men den lave kvinneandelen anser jeg som et mye større problem.

Via noen eksempler på tjenester som enten er blitt til på grunn av kollektiv innsats, eller kunne tjene på det, kommer jeg til tanker omkring fagfellevurdering etter publisering (som jo Wikipedia må sies å eksemplifisere) og om dette kan være en modell innen akademisk publisering. Tanken er så absolutt tenkt av flere, blant andre Kathleen Fitzpatrick og Steve Jones m fl.

Så en av mine kjepphester, nemlig at undervisningen har blitt mer lukket gjennom at vi har tatt i bruk læringsplattformer som gjemmer innholdet for omverdenen. Noe som jo står i skarp kontrakst til utviklingen i retning av Open courseware.

Her avsluttet jeg, men de siste sidene er forsåvidt kun en annen vinkling på disse problemstillingene, da knytett til hvordan data kan raffineres gjennom kollektive prosesser før kunnskap internaliseres på et individuelt nivå og legges til hver enkeltes viten.

Jimmy Wales ble spurt, i Dagsavisen, om hvorfor Store Norske Leksikon har mislykkes?

Svaret kan også tjene som en oppsummering av mitt foredrag:

- Vi må innse at den tradisjonelle måten å lage leksikon på ikke er veldig effektivt eller billig. Når kvaliteten heller ikke blir vesentlig bedre er det vanskelig å konkurrere.

Dey ligger også noe veldig positivt i dette: Kostnadene ved å produsere og distribuere informasjon har blitt så mye lavere at spredningen kan økes dramatisk. Det er dårlig nytt for de som baserer sine modeller på fysiske informasjonsbærere, men godt nytt for verden...

Jimmy Wales ble intervjuet da han var innom Oslo, på veien til Bergen:

Etiketter: 

Postet av Jon @ 01:02

4 Kommentarer:

Den 19 oktober, 2009 11:21, skrev Anonymous Pål Lykkja dette:

Kjempebra innlegg Jon! Trur det er veldig mange argumenter for LMS, men likevel så betyr ikkje dette at det er den einaste måten å organisere undervisninga på ved IKT. Det er også mange argumenter for Store Norske Leksikon modellen, men dette med openheit er etter mi oppfatning det som fungerar best frå og med web 2.0 beit seg fast. Deling ligg i genene våres faktisk, og den modellen som støttar mest oppunder desse genene vil vinne trur eg. Katta er ute av sekken.

Det er paradoksalt at nasjonale it-miljøer tydelegvis oppfattar seg som konkurrentar til globale friprog-miljøer. Eg ser ikkje poenget med å bruke masse tid og energi på å prøve å utvikle alternativer til dei hovudsakeleg amerikanske frie programmvarene som får millionar av dollar kvart år eller wikipedia si programvare. Men det skal vel litt endring i tenkemåten til før organisasjonen vert tilpassa denne nye måten å tenkje på. Fri programvare, opne standardar, open access høyrer til eit anna økosystem enn dei proprietære lukka løysingane.

Den 20 oktober, 2009 16:13, skrev Blogger Jon dette:

Godt å høre, selv om det ikke ble den mest strukturerte fremføringen håper jeg at jeg klarte å få frem noen gode poenger. LMS er var et ørlite sidespor, og egentlig ikke knyttet til disse i seg selv, men snarere det faktum at de i praksis brukes til å lukke forelesningsmateriaell inne, noe jeg mener strider mot de opprinnelige idealene om at borgerne skal ha mulighet til å ta del i den kunnskapen som formidles gjennom høyere utdanning. 

Når det gjelder de kommunikasjonsløsningene som man benytter i undervisningen bruker jeg i andre sammenhenger å si at en bør legge seg nærmest mulig opp til de løsningene som folk ellers er vant med å bruke og bygge videre på de prinsippene som disse systemene representerer. Dersom en velger å gjøre noe annet bør det ideelt sett ha en konkret, faglig begrunnelse. Jeg opplever det slik at disse begrunnelsene ofte har et annet utspring enn det rent faglige, noe som kan være fullt forståelig (da fra andre perspektiv enn det faglige), men absolutt noe man bør fortsette å kritisere.

Den 21 oktober, 2009 03:16, skrev Anonymous Nina Aldin Thune dette:

Jeg prøver å samle alt som finnes på nett her: http://wikipedia-akademi.ning.com/ Vær snill og hjelp til.

Den 21 oktober, 2009 21:34, skrev Anonymous Anonym dette:

hei Jon, takk for spennende innlegg på seminaret på Nordnes. jeg klarte omsider å finen bloggen din, og diverse annet du er involvert i. her ute ved havet har jeg manglet kompetente samtalepartnere når det gjelder bruk av nye sosiale medidier og wiki-verden mv.v
er det mulig å invitere deg ut til meg, eller invitere meg inn til deg, for en liten idedugnad om hvordan vi kan få til en åpen nettbasert løsing for både masterstudiet og dets videreverdigheter, for forskningsformidling for meg/oss på Nordnes og de som er knyttet til forskergruppern Produktive brudd? eller bare meg med alle mine hatter på hodet?
tror jeg trenger et svar på e-post.... ;-p tobba