Presentasjoner‎ > ‎2014‎ > ‎

02/14 Digital kompetanse i høyere utdanning

Jeg fikk med meg deler av UHnett Vests studentkonferanse, den 20. februar. Jeg deltok blant annet med et innlegg om digital kompetanse, og i stedet for å gjøre det jeg kanskje først hadde tenkt: å eksemplifisere digital kompetanse med utgangspunkt i jobben min ved HiB, valgte jeg å heve blikket og forsøke å si noe om hva digital kompetanse innebærer i et større perspektiv. 

Dermed den lett reviderte tittelen “Hvorfor Digital kompetanse i høyere utdanning ?”


Studentene krever mer IKT, men hvorfor? Jeg snakket litt generelt om produktivitet, med utgangspunkt i at studentene i snitt bruker lite tid på studiene. Er det fordi de er effektive? Samtidig er det kanskje bekymringsfullt når studentene opplever at de følges opp for dårlig. Svaret er nok ikke helt enkelt, for i forlengelsen av “manglende” oppfølging, ligger i beste fall selvstendighet.

Videre snakket jeg om betydningen av programvare, som en operasjonalisering av digital kompetanse, og hvilke konsekvenser for utbredelsen av programvare får for utdanning og andre samfunnsområder

Det er helt riktig at IKT ikke bare handler om å «konsumere teknologi» og å være flink til å trykke på knapper. Samtidig skal en ikke stikke under en stol at det også er nettopp det det handler om. Dannelse ligger på toppen av mange lag av ferdigheter og kunnskaper, og kommer på ingen måte ut av det blå.

Jeg sneiet så vidt innom produktivitet, et vanskelig begrep så lenge en baserer seg på BNP. Når Posten digitaliserer brevposten forsvinner kanskje en milliard i årlig omsetning - BNP går ned, men samfunnet blir gjerne mer effektivt, neo som i dette tilfellet ikke gjenspeiles i BNP. Nettopp utviklingen av digitale tjenester og smart bruk av programvare unndrar seg delvis de tradisjonelle måtene å måle produktivitet på. Veksten i produktiviteten har vært på vei ned i industrilandene siden begynnelsen av 2000-tallet, det skyldes ikke bare finanskrisen.

Et betydelig problem er at inntektsfordelingen er blitt skjevere i mange land. Nettopp en høyt utdannet befolkning er en måte å utjevne slike forskjeller på.

Jeg viste til et sitat fra bloggen knyttet til Fremtidens skole. “Investeringer i moderne teknologi har ikke endret læringsmiljøet vesentlig.” Dette mener jeg åpenbart er feil, selv om jeg nok skjønner hvor de vil. Det vi imidlertid bør diskutere er hvordan undervisningen kan følge opp endringer i det totale læringsmiljøet.

Danskene har allerede hatt sin produktivitetskommisjon. I Norge består denne kommisjonen bare av økonomer, neo som er en kjempemessig svakhet. Danskene fant ut det vi kanskje allerede visste: Det er en nær sammenheng mellom utdannelse og innovasjon, men utdannelse fører ikke i seg selv til mer innovasjon.

Jeg snakket litt om robotisering, i vid forstand. Da jeg var ingeniørstudent kostet en industrirobot mange millioner kroner. I dag får vi en toarmet robot for drøye hundre tusen. Vi får både fysiske og virtuelle roboter på alle samfunnsområder. Vi trenger høyt kompetenete folk som kan programmere dem og forstå hva de kan brukes til i ulike sektorer.

Så til programvare: «Software has become our interface to the world, to others, to our memory and our imagination – a universal language through which the world speaks, and a universal engine on which the world runs.» Programvare endrer grunnlaget for produkter og tjenester ved å erstatte underliggende funksjoner. Endringer av strukturene som støtter utdanning kommer dermed «inn under radaren» .

At programvare blir så sentralt skaper muligheter, særlig fordi vi er et høykostland. Men programvarifiseringen av mange sektorer kan åpenbart ses på som en trussel, ikke minst for de med manglende eller utdatert kompetanse.

Programmering må inn i skolen. Britene tar grep med Year of Code.

Fra en undervisers ståsted er gjerne spørsmålet “Hvordan få studentene til å studere mer og bedre, når de er hjemme”.

Til slutt forsøkte jeg å sammenfatte med et tilbakevendende poeng: vi må se ønsket aktivitet, knyttet til undervisning og læring, i sammenheng med den infrastrukturen (særlig programvareløsninger) som vi legger opp til. Denne sammenhengen er dessverre ikke alltid klar.