Informasjonsdesign – et nytt fagfelt i stadig endring
30.04.2001 - revidert 03.09.2002
Informasjonsdesign kan forstås som å definere et klart mål for en kommunikasjonshandling og tilrettelegge informasjon på en måte som tjener dette målet. Informasjonsdesigneren må med andre ord definere, planlegge og utforme innholdet i et budskap og dets omgivelser i forhold til målgruppens behov.
Målgruppe, målformulering og struktur er informasjonsdesignets byggesteiner. I et samfunn hvor menneskene overstrømmes av budskap fra alle kanter får fagfeltet stadig større betydning; det er viktig å tilrettelegge og utforme et mediebudskap på en måte som gjør det synlig i det sammensatte mediebildet. Riktig utforming av budskap både i innhold og form er arbeidsoppgaver som gjør informasjonsdesign interessant, men ofte krevende.
Sammensatt fagfelt
Begrepet informasjonsdesign har lenge blitt benyttet innen grafisk bransje, men har fått en ny og utvidet betydning knyttet til digitale medier. Dette skyldes ikke minst det nære forholdet mellom informasjonsdesign og de underliggende fagfeltene presentasjons- og interaksjonsdesign :
 Informasjonsdesignerens hovedoppgaver
-
Beskrive hva målgruppen ønsker
-
Definere hvordan en best kommuniserer med målgruppen
-
Utarbeide innholdsoversikter
-
Organisere innholdet i en tjenelig struktur
-
Definere et system av skjermoppsett
-
Knytte sammen struktur og navigasjonshjelpemidler
-
Valg av utviklingsverktøy
-
Gi retningslinjer for hvordan ulike medietyper skal integreres
-
Kommunikasjon mellom ulike fagfelt
-
Oppdragsgiver
-
Forfattere
-
Programmerere
-
Designere
-
Prosjektledelse
Interaksjonsdesignerens hovedoppgaver
Presentasjonsdesignerens hovedoppgaver
Med utgangspunkt i sin kunnskap om målgruppen, dens ønsker og behov skal informasjonsdesigneren tilrettelegge innholdet på best mulig måte innenfor de tekniske- og økonomiske rammene som gis.
Informasjonsdesignet er brukerens veiviser
Informasjons-designeren er brukerens talsmann
Digitale tekster formidlet gjennom nettverksmedier danner raskt sammenhenger som blir så sammensatte at det blir vanskelig å ha tilstrekkelig oversikt. Hvis brukeren ikke er i stand til å skaffe seg denne, nødvendige oversikten mister vedkommende følelsen av å kunne påvirke teksten på en meningsfull måte. Dårlig informasjonsdesign fører dermed til at brukeren går glipp av de fremste kvalitetene ved digitale tekster.
Informasjonsdesignerens fremste oppgave er å være brukerens talsmann gjennom hele poduksjonsprosessen. Informasjonsdesigneren skal sørge for at presentasjonen gir tilgang til en rekke hjelpemidler som lar den enkelte bruker bygge opp sine egne mentale kart.
I den forbindelse er det vanlig å snakke om tre problemstillinger, knyttet til en "reisemetafor" :
-
Navigasjons-problemet
-
Avreise-problemet
-
Ankomst-problemet
Som en første tilnærming til disse spørsmålene kan en starte med å skille mellom lokale og globale designprinsipp.
De lokale tar for seg hvordan hver enkelt node presenterer teksten. Dette gjelder ikke bare det enkelte skjermbilde, men også den informasjonen som er lenket fra andre deler av teksten. Global design handler om navigasjon mellom nodene, samt de muligheter brukeren har til å sammenligne og kombinere informasjon fra ulike deler av teksten.
Prinsipper for navigasjon
Noen grunnprinsipper som en bør ta hensyn til ved oppbygging av en interaktiv hypertekst :
-
Teksten bør presenteres på en enhetlig måte. Brukeren skal ha mulighet til å danne seg et erfaringsgrunnlag og kunne forholde seg til teksten på noenlunde samme måte hver gang et problem oppstår.
-
En bør alltid vurdere om det er hensiktsmessig å innføre koder og objekter med spesiell betydning etc. som kan vanskeliggjør bruken. Leseren må kunne konsentrere seg fult og helt om innholdet.
Dette blir en avveining mellom lære- og brukervennlighet. Nye brukere vil være best tjent med et system som er enkelt å lære. Mens de mer erfarne kanskje ønsker å benytte snarveier, noe som i sin tur krever kjennskap til hurtigtaster og spesialtegn. Systemet bør derfor være svært fleksibelt slik at det det kan benyttes av brukere med forskjellig kunnskap og erfaring.
-
Det bør være samsvar mellom hvordan informasjonen presenteres og de oppgaver som brukeren ønsker å løse.
Grafisk utforming, lenker og navigasjonsverktøy kan brukes til å skape assosiasjoner om hva slags informasjon brukeren kan vente å finne.
|
|
