Presentasjoner‎ > ‎2015‎ > ‎

05/15 Nettstøttet læring fram mot 2025

Oppdraget er å si litt om hvordan nettstøttet læring kan se ut fram mot 2025. Ti år er lang tid, men samtidig er det også mye som endrer seg overraskende langsomt.
 
 

Ofte ender også mye opp ganske annerledes enn hva vi tror:
«Books will soon be obsolete in the public schools. Scholars will be instructed through the eye. It is possible to teach every branch of human knowledge with the motion picture. .Our school system will be completely changed inside of ten years.».
Thomas Edison i 1913

Interessant nok ble dette sagt av Thomas Edison, som hadde stor tro på filmen som læremiddel. Det hadde han kanskje delvis rett i, men Edisons mest betydningsfulle bidrag til undervisning var noe ganske annet. ..Lyspæren endret kanskje ikke skolen direkte, men hadde så absolutt enorm betydning for hvordan utdanning foregår.

PDF-versjon

In the 1990s there will be millions of personal computers. They will be the size of notebooks today, have high-resolution flat-screen reflexive displays …
Alan Kay, 1971

Om noe ender opp noenlunde slik vi tror tror, så tar det gjerne mye lengre tid. På slutten av 1960-tallet presenterte Alan Kay sine visjoner og prototyper for det han kalte Dynabook - små bærbare datamaskiner på størrelse med en notatbok. Kay begynte tidlig å jobbe for Apple, men det tok mer enn førti år før vi fikk datamaskiner som lignet på det Kay forutså.

Nå mangler det ikke folk som forsøker å spå hva fremtiden vil bringe på utdanningsområdet. Det eneste sikre er at mange av oss kommer til å ta feil. NMC Horizon Report “2015 Higher Education Edition” lister opp wearables, Internet of Things, læringsanalyse, adptiv undervisning, gamification osv. Alt er spennende tekniske løsninger, men det er kanskje verd å merke seg at fokus lett blir på hvilke teknologier som er i vinden, og i mindre grad hva slags læring vi ser for oss at er ønskelig.

Hvordan bør utdanning foregå i 2025? Når vi så skal se framover er den enkleste øvelsen å fremskrive teknologier som allerede eksisterer. Her mangler det på ingen måte kandidater, men hva som faktisk viser seg å få gjennomslag er vanskelig å spå.

Investeringer i moderne teknologi har ikke endret læringsmiljøet vesentlig. Digitale ferdigheter har lenge vært en basisferdighet i skolen og mange klasserom er fullspekket med teknologi, men det digitale gjennomsyrer på ingen måte utdanningene. Likevel har det åpenbart skjedd betydelige endringer i læringsmiljøet.

Utdanning kan endre seg fundamentalt, selv om mye tilsynelatende er det samme. Nye teknologier kommer ofte inn i skyggen av eksisterende løsninger. Mye kan tilsynelatende være likt på overflaten, og endringer kan dermed komme raskt fordi de underliggende løsningene allerede har gått gjennom en transformasjon. Dette gjelder i særdeleshet for ulike former for digital kommunikasjon. Det er nesten alltid de sosiale endringene - endring av bruk - som forandres langsomt. Men når disse endringene kommer ligger de tekniske løsningene allerede til rette.

Winslow Homer - The Country School, 1871

Ofte fremstilles tidligere tiders undervisning som ren kateterundervsining. Det er kanskje et bilde som stemmer med vår egen opplevelse av skolen, men det er et ganske dårlig bilde dersom en går enda lengre tilbake i tid, og ut av de store skolene i byene. Jeg slår gjerne et slag Winslow Homer sin fremstilling av “The Country School”, fra 1871. Sikkert et idealisert bilde, men det er jo nettopp fremtidens idealskole vi diskuterer. Utfordringen er å ta med seg det som er bra: differensiert undervisning, en kompetent og tilstedeværende lærer, godt strukturert undervisning mm, og så forbedre dette ytterligere ved hjelp av ny teknologi.

Teknologi blir til produkter. Produkter kan selges, og det er produktene som fremmes som fremtidens løsninger. På den måten får vi fortellinger om systemer som holder elevene i ånde, mens disse fortelllingene egentlig burde handle om kompetente lærere. Det mest interessante bør være hvordan kompetente lærere kan formidle og veilede, bedre og til flere, ved hjelp av teknologi. I den grad vi kan snakke om en digital pedagogikk er dette noe som opptår i møte mellom lærerens tanker om egen undervisning og de mulighetene som ligger i ny teknologi.

Teknologier står alltid i et gjensidig avhengighetsforhold til kulturen som omgir den. Et grunnleggende premiss for undervisning er samtidig at det er kulturen som må være styrende, og at teknologien underordner seg denne. ..Reelle nyvinninger skjer gjennom endringer i såvel kultur som teknologi.

Med utgangspunkt i kultur kan den enkelte lærer formulere eller bekjenne seg til et læringssyn. Kort fortalt er læringssyn våre ideer om hvordan en best lærer. Vi skjønner raskt at dette har individuellle komponenter, samt at hva slags fag og hvilke ferdigheter og kunnskaper som skal læres spiller inn.

  • Behavioristisk læringssyn (Pavlov, Skinner) handler om klare sammenhenger mellom stimulus og respons. Gjerne knyttet til ytre motivasjon / belønning.
  • Kognitivt læringssyn ser mennesker som grunnleggende nysgjerrig og med ønske om å sette kunnskaper inn i en sammenheng. Individets mentale aktiviteter får størst fokus.
  • Konstruktivismen tar utgangspunkt i at den enkelte selv bidrar til kunnskap. John Dewey: «learning by doing».
  • Sosiokulturelt læringssyn ser læring som del av en interaksjon mellom mennesker og artefakter i en kulturell og historisk kontekst.
Ut fra et læringssyn, eller kombinasjoner av disse kan vi gjøre mer fornuftige og opplyste valg med hensyn til teknologi.

Læringssyn og valgte tekniske løsninger setter i sin tur premisser for hvordan vi designer et undervisningsopplegg. Det bør samtidig være en høy grad av dynamikk i systemet, slik at erfaringer med et konkret design påvirker synet vi har på læring og hvilke tekniske løsninger vi velger å utvikle videre.

I sum handler dette i høy grad om å endre praksis, der læringssyn, teknologi og undervisningsdesign hele tiden griper inn i hverandre. Dette understreker også betydningen av en formativ evaluering, der vi hele tiden ser på hva vi oppnår med de ulike løsningene og hvordan disse kan justeres og endres for å gjøre helheten bedre.

Teknologien griper inn på ulike måter på forskjellige arenaer. Hva vi kaller dette har mindre betydning, men essensen er at vi ser pedagogikk, metoder og digitale verktøy i en sammenheng. Her er det definitivt ikke slik at en løsning er riktig for alle, ei heller for alle formål. Fag og utdanninger har ulike tradisjoner og behov, som må gjenspeiles i valg av verktøy.

Uansett hvilke løsninger vi velger er det et rimelig krav til teknologier, såvel som metoder, at de skal gi positive bidrag til undervisningen som helhet. På ingen måte en ny ide, men dessverre ser en gang på gang at det gjøres teknologivalg før en har et bevisst forhold til hvordan den konkrete teknologien faktisk skal bidra på en positiv måte.

Noe av det som kan bidra positivt er økende tilgang til læringsressurser. Ideen om åpne ressurser er iidlertid langt fra ny. MIT Courseware har mer enn ti år på baken, men i Norge er det fremdeles slik at det meste ligger bak passordmurer. Vi kan samtidig se en større trend i retning av mer åpenhet om utdanningenes innhold. På grunn av fysiske begrensninger og hensyn til sikkerhet kan en neppe oppnå full åpenhet i vanlige undervisningsrom, men på nett bør det ikke være de samme hindrene med tanke på å gi tilgang til innhold.

MOOCs blir ofte trukket frem i en diskusjon om åpenhet. MOOCs er et fenomen som har fått sin egen offentlige utredning. Det er mange forløpere for MOOCs, men Kahn Academy en av de mer profilerte, og promoterer ideen om selvkjørende kurs og studier. Betydelige krefter trekker i retning av mer “selvkjørende” opplegg, gjerne brandet som “adaptiv læring” og lignende.

Det eneste som synes å komme ut av den nevnte NOUen, i det minste så langt, er et nasjonalt senter for læringsanalyse. Ideen er å se på store datatsett, fra ulike systemer som kan overvåke studentadferd, og bruke dette til å tilpasse den undervisningen som blir gitt til den enkelte.

Det er fristende å dvele litt ved MOOCs, siden dette er et fenomen som har preget den norske debatten. I det minste i 2014. I år har det blitt adskillig mer stille.

Skillet mellom xMOOCs og cMOOCs gir oss også anledning til å reflektere litt omkring ulike fremtidsvisjoner for teknologi i utdanning. Skal fokus være på å effektivisere de metodene vi allerede benytter? Eller, skal teknologien utnyttes for å tenke nytt omkring hvordan vi underviser?

Sebastian Thrun, som er en av frontfigurene knyttet til xMOOCs, har etter hvert kommet til at dette ikke egner seg for alle. Kun den beste 5% av studentmassen har virkelig nytte av denne formen for utdanning, mens de øvrige 95% vil kreve ulike grad av supplerende oppfølging og veiledning.

Læreren som avatar høres kanskje ut som kompeltt science fiction, men på dette området skjer det mye. I 2012 kunne publikum se Tupac Shakur "live”. Det er imidlertid snart 20 år siden Shakur døde. Konserten ble fremført av en avatar, projisert som et hologram. Dette er ikke en projeksjon av et opptak, men en ekte simulering.

Ved hjelp av avansert kunstig intelligens kan en forelesers fremtoning tilpasses den enkelte student. Læreren kan f eks gå raskere gjennom det stoffet som studenten har kontoll på, og langsommere dersom noe blir oppfattet som vanskelig.

Avatarer er heller ikke så fremmed allerede i dag. Tjenester som Voki, der en enkel todimensjonal figur avleverer en lydbeskjed er populær i grunnskolen. Neste skritt er enkel animasjon knyttet til f eks et webkamera, og herfra kan det bygges mer avansert.

Kombinasjonen av avatarer og maskinell oversetting mellom ulike språk gjør dette enda mer potent. Slik teknologi er allerede tilgjenegelig, og vil trolig være svært velutviklet i 2025.

Generelt bør vi se etter teknologier som utvikler seg under radaren, dvs løsninger som i dag anses for utilstrekkelige i et eksisterende marked. Slike løsninger kan ha være basert på prinsipper som over tid viser seg å ha et større potensiale enn de teknologiene som i dag dominerer. Ebøker er trolig et slikt eksempel, på en teknologi som vil utvikles videre og bli stadig bedre. I dag er gjerne ebøker ansett som mindre egnet for dybdestudier, men med et potensiale til å utkonkurrere papirboken fullstendig over tid.
  • Små datamaskiner blir svært rimelige.
  • Ulike former for projeksjonsvisninger kan flytte læringen til praksisfeltet
  • Maskiner kan assistere hver enkelt student ved behov
  • Ulike former for visualisering vil støtte læring
Det beste stedet å begynne diskusjonen er kanskje likevel dette: i møtet mellom den som underviser og de som skal lære. Det som først og fremst skiller fortidens skole fra den vi har behov for i fremtiden er at skolen i stadig mindre grad vil kunne utdanne mennesker fullt ut gjennom et kontinuerlig utdanningsløp. Vi vil alle i økende grad ha behov for faglig påfyll gjennom hele yrkeslivet, noe som i størst mulig grad bør skje utenfor klasserommet.