I nær framtid kommer vi til å skape et vesen med intelligens overlegen vår egen. 

Dette kan skje på forskjellige måter, for eksempel ved at det blir utviklet en intelligent computer, ved at menneskelig intelligens kombineres med datakraft, eller ved at vårt eget intellekt biologisk sett forbedres.

Very few people grow up to be professional writers, but we teach everyone to write because it’s a way of communicating with others—of organizing your thoughts and expressing your ideas. I think the reasons for learning to code are the same as the reasons for learning to write. When we learn to write, we are learning how to organize, express, and share ideas. And when we learn to code, we are learning how to organize, express, and share ideas in new ways, in a new medium.

Skal lærerutdanningen bli en del av denne fremtiden kan vi lære av en av fedrene til den personlige datamaskinen, Alan Kay. Allerede på slutten av 60-tallet så han datamaskine som en måte å gi barn kreativ frihet. På et tidspunkt da datamaskiner krevde egne speisalrom så Kay for seg Dynabook – ideer om hvor teknologien kan komme til å gå og hva den i så tilfelle kan brukes til. 

Ting tar tid, men nå er mange kommuner på Vestlandet i full gang med å innføre 1-1 dekning av datamaskiner på alle trinn i skolen. En liten sidekommentar: Chromebooks ser ut til å bli vinneren.

Ser vi på de fremtidige teknologiene som byr seg i dag peker dette frem mot visuell og auditiv syntese, nye former for simulering og visualisering og ikke minst robotisering

I årene som kommer vil vi snakke mer til maskinene våre og de vil forstå oss. Læreverkene blir ideelt sett en faglig samtalepartner. Vi som undervisere og våre studenter må lære oss å stille gode spørsmål?

I årene som kommer endres skjermene. Visualisering blir i økende grad en integrert del av omgivelsene (Augmented Reality), og visuell støtte vil dermed være tilgjengelig i alle læringssituasjoner.

Lyd og visualisering vil i stadig økende grad foregå gjennom syntese. Vi får ikke tid til å vise video under konferansen, men Hatsune Miku peker mot noe av det som kan komme. Dette er en “artist” med 22.000 “originalsanger”:

En konsekvens er at vi må lære oss å utvikle et mer dialogisk forhold til maskiner. Dette får konsekvenser for nærmest alle tekniske innretninger, fordi de styres ved hjelp av programvare. De som lærer seg å beherske disse dialogene vil få et stort fortrinn.

Alt dette må kunne styres og kontrolleres av mennesker. De lærerne vi utdanner i dag er de som skal lede dagens barn og unge inn i denne fremtiden. Vi må utruste de for det som kommer. Undervisere og studentene våre må derfor lære utvikle en større praktisk forståelse for hvordan programvare innvirker på våre fysiske omgivelser. 

Koding og programmering er nødvendig for at vi skal lære oss hvordan programvare er en måte å kommunisere på, noe som i sin tur peker mot nye ideer og nye måter å løse oppgaver på.

Vår konklusjon er derfor at lærerutdanningen behøver læringslabber / skaperverksteder på alle kampus. Dette for at studenter, og senere elever, skal kunne opparbeide allmenne kunnskaper om programvares virkemåte, for dermed å bli bedre i stand til å forme bruken av programvare i fremtiden på en bærekraftig måte.

Noen spørsmål som vi ikke rekker å ta som en del av dette innlegget, men som er relevante for den videre diskusjonen:

• Blir det nok jobber?
  Kanskje! Det er i alle fall sikkert at det blir annerledes jobber, også i utdanningsektoren.
   
• Stagnerer veksten i økonomien?
  Ja? Men det er trolig bra. VÅRT forbruk må uansett vokse mindre.
  Dessuten er det noen paradokser knyttet til "vekst" og økonomi. Den fulle effekten av utdanning i forhold til vekst kommer først til syne når studentene kommer i arbeid.  Det å utdanne noen har i seg selv ingen verdi i økonomisk forstand, men verdien av utdanning er større enn bunnlinjen.
  Arve Hjelseth formulerer seg blant annet slik i en artikkel i Khrono: Verdier som lønnsomhet og effektivitet synes å bevege seg inn på felt hvor de tradisjonelt har vært ansett som upassende. /../ Lærere og professorer formidler ikke kunnskap fordi de kontinuerlig tenker på hvor effektive og produktive arbeidstakere elever og studenter vil bli i framtida. Men gjør de jobben sin godt, kan det langsiktige resultatet likevel bli at de bidrar til vekst for Norge.
   
• Vil produktiviteten stagnere selv om vi får vekst?
  Ja? Digitaliseringen gir ikke penger i kassa på samme måte som fysiske produkter, og digitaliseringen vurderes dermed på mange måter på samme måte som utdanning. Økt aktivitet på områder som styres av programvare kan dermed medføre lavere produktivitet (da gitt at dette forstås som: veksten i produksjonen per enhet av de ressursene som er satt inn i produksjonen).
  Men dette handler kanskje vel så mye om hvordan økonomer beregner produktivitet og verdier. Beregner enn ting kun som tall kan en f eks konkludere med at høyere utdanning i Norge blir kraftig subsidiert ved at det er gratis å studere. Et subsidiert gode har ofte en tendens til å bli overkonsumert. Men utdanning er noe som vi som samfunn er tjent med at blir overkonsumert – det er bra at det finnes mennesker som har kunnskaper på andre felt enn det de til enhver tid jobber med. Det gjør folk mer robuste for omstillinger og diskusjonene i samfunnet bedre.
  Derfor tjener vi (i mer enn økonomisk forstand) som samfunn på å ha mange med høy utdannelse. Samtidig er det gunstig med relativt små økonomiske forskjeller i samfunnet. Dvs at de med høy utdanning får mindre igjen for dette enn hva mange tallknusere synes å ønske seg. Nettopp derfor er gratis utdanning og "overkonsum" bra – den samfunnsmessige avkastningen av utdanning er større enn den privatøkonomiske.
  Kanskje er problemet at vi ledes av for mange økonomer?
   
• Vil det bli større ulikhet?
  Kanskje! Men kunnskap er motgiften og behovet for livslang læring øker. Mer at denne læringen helt åpenbart ikke skal skje ved at mange mennesker reiser til de stedene hvor utdanningsinstitusjonene befinner seg.
   
• Vil store grupper falle ut av arbeidslivet?
  Kanskje! Vi må trolig finne nye, meningsfulle oppgaver. Kunst og kultur er en del av svaret. Helse og omsorg et annet.
   
• Klarer vi å skattlegge riktig?
  Kanskje! Et samfunn med relativt små forskjeller er et godt utgangspunkt, men det holder ikke å skattlegge lønnsinntekt. Fremtidens roboter må betale skatt i forhold til de verdiene de er med å produsere.